Herold

Vi lever i en tid der tempoet i samfunnet stadig øker. Kommuner skal utvikle seg, tjenester skal effektiviseres og nye reformer skal gjennomføres raskere enn før.

Utvikling er nødvendig. Men et spørsmål melder seg stadig oftere: Hvor mye skal egentlig et samfunn tåle?

For i praksis er det sjelden systemene som løper fortere. Det er menneskene.

Det er ansatte i kommunene som skal strekke seg litt lenger hvert år. Det er familier som skal få hverdagen til å gå opp når tjenester flyttes lenger unna. Og det er lokalsamfunn som må leve med at beslutninger tas stadig lengre fra dem.

Vi snakker mye om effektivisering i politikken. Men kanskje snakker vi litt for lite om tåleevne.

Lokalsamfunn – som mennesker – har sine rytmer. Det finnes perioder der vi bygger nytt og satser. Men det finnes også perioder der vi må ta vare på det vi allerede har bygget og sørge for at systemene faktisk holder over tid.

Hvis alt til enhver tid skal effektiviseres og leveres raskere, er det grenser for hvor lenge et samfunn kan «løpe litt fortere».

Her i Vesterålen og Nordland kjenner vi dette godt. Vi lever av naturressurser som har skapt enorme verdier for hele landet – havet, energien og mineralene. Samtidig vet vi at også naturen har grenser for hva den kan tåle over tid.

Utvikling kan derfor ikke bare måles i tempo og aktivitet. Den må også måles i om mennesker, natur og lokalsamfunn faktisk kan stå i utviklingen over tid.

Kanskje trenger vi derfor å snakke mer om hva slags samfunn vi faktisk ønsker å bygge.

Ikke bare samfunn som utvikler seg raskere.

Men samfunn som også tåler utviklingen.