Herold

Det kan være mye penger å spare på å sjekke skattemeldingen. Slik går du fram, ifølge ekspertene.

Saken oppsummert:

• Mange får mer penger tilbake eller unngår restskatt ved å kontrollere opplysningene i skattemeldingen.
• Boligsparing for ungdom (BSU) og foreldrebidrag er blant de mest lønnsomme fradragene.
• Vær oppmerksom på manglende opplysninger, som informasjon om lån i utlandet, private lån og gjeld hos betalingstjenester. Det er ikke sikkert det rapporteres til Skatteetaten automatisk.
• Kun bruk tabellkortet hos hovedarbeidsgiver for å unngå uheldig restskatt.
• Skattesmell kan ha en økonomisk gevinst for enkelte som planlegger for det, men anbefales ikke for de fleste.
• Bruk pengene smart, om du får tilbake på skatten.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken sto det at Klarna ikke rapporterer til Skatteetaten. Det har Klarna begynt å gjøre i år opplyser Skatteetaten.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken sto at fradraget er på opptil 25.000 kroner for ett barn, og deretter 15.000 kroner i tillegg for hvert barn. Det riktige er fradraget er 15.000 kroner i fradrag for ett barn og med inntil 10.000 for hvert ytterligere barn.

Våren er på vei, og det samme er skattemeldingen. For noen byr det på penger i kassa, mens det for andre blir en sur regning i posten.

Felles for alle er at det kan være gode penger å hente ved å sjekke at opplysningene stemmer, og at ting ikke er glemt, ifølge seniorrådgiver Roar Lyby i Skatteetaten.

– Vi ser at etter at folk har sjekket skattemeldingen sin, så er det færre som får restskatt og flere som får igjen penger.

Synes du skattemeldingen er overveldende og vet ikke helt hvor du skal starte?

Vi har spurt ekspertene om hvilke feller man bør unngå, og hvordan man kan få mest tilbake på skatten.

❔Skattemelding - HÆ?

❓❓❓Hver vår snakker mange om denne skattemeldingen, men hva er denne meldingen? Og hva er egentlig forskjellen på skattemelding og skatteoppgjør?

Skattemeldingen er en oversikt over din inntekt, formue, fradrag og gjeld for et kalenderår. Våren 2026 får du tilgang på skattemeldingen for kalenderåret 2025. Den er basert på informasjonen som fantes 31. desember. Det meste står der, men du må likevel sjekke at tallene stemmer og at ikke noe mangler.

Skatteoppgjøret er resultatet etter at både du og Skatteetaten har sjekket at opplysningene i skattemeldingen stemmer.

Har du betalt for mye får du penger igjen - har du betalt for lite må du betale restskatt.

De fleste får tilbake penger, men det er ikke uvanlig å skylde noen kroner.

Se mer om skatt, skattemelding og skatteoppgjøret her.

Hvor er det flest kroner å spare?

En av de mest lønnsomme skattefordelene er boligsparing for ungdom (BSU), ettersom BSU-fradrag gis i skatt og virker krone for krone. I fjor var maks sparebeløp 27.500 kroner i BSU.

– Klarte man å spare det, kan man få 10 prosent fradrag, altså 2750 kroner i fradrag på skatten, forteller Lyby.

En krone i inntektsfradrag derimot er kun verdt 22 prosent, altså 22 øre. Har du et inntektsfradrag på 2750 kroner, gir det 605 kroner i mindre skatt.

– Derfor er det mer lønnsomt enn et fradrag i alminnelig inntekt, sier han.

Det er også en del kroner å hente på foreldrefradrag, om det ikke ligger automatisk i skattemeldingen. Det gjelder barnepass for barn som er elleve år eller yngre, enten i barnehage, SFO eller hos dagmamma.

Fradraget er på opptil 15.000 kroner for ett barn, og deretter 10.000 kroner i tillegg for hvert barn etter det.

Les mer om foreldrefradrag her.

Har man barn som er elleve år eller yngre, har man rett på fradrag for barnepass. Det gjelder for eksempel kostnader til barnehage, SFO eller til dagmamma.

Hva er det oftest som mangler i skattemeldingen?

Selv om skattemeldingen i dag er mye mer fullstendig enn den var tidligere, er det fremdeles noen fradrag du må fylle ut selv.

Har du for eksempel ekstra reisevei eller må kjøre omvei til barnehage, eller skolefritidsordning? Da kan du få fradrag for omveien til barnehagen eller for ekstra billettkostnader, men du må føre det selv under foreldrefradrag.

Du kan også få fradrag for reisekostnader knyttet til jobb dersom det er mer enn 37 kilometer tur-retur, eller dersom du er pendler og må overnatte hjemmefra på grunn av jobb.

Det er også enkelte lån som ikke meldes inn til skattemyndighetene, men hvor man har krav på fradrag for innbetalte renter.

– Det kan for eksempel være et privat lån fra foreldre hvor man betaler renter. Men ønsker man fradrag for det, er det viktig at de også opplyser om det i sin skattemelding, men med motsatt fortegn, sier økonomiprofessor Are Oust ved NTNU.

Mange har også lån i utlandet. Det blir heller ikke automatisk innmeldt, ifølge Lyby.

– Hvis du er skattepliktig bosatt i Norge, men kommer fra et annet land og har studielån eller gjeld i hjemlandet, kan du få fradrag for renter du har betalt der. Det samme gjelder hvis du eier en fritidsbolig i utlandet, og har lån knyttet til det, sier han.

Skatteetaten har en valutakalkulator man kan bruke for å omregne beløpet til norske kroner, som er det man må legge inn i skattemeldingen.

Om man driver med investeringer i krypto, bør man også være oppmerksom. Da kan man ha rett på fradrag om man har gått i tap.

– Men husk at du da også må rapportere om eventuelle gevinster, sier Oust.

Om du synes det er vanskelig å få oversikt over alle fradrag, har Skatteetaten en fradragsveileder som kan hjelpe deg på vei.

– Det er viktig at du kun legger inn de fradragene du har rett på i skattemeldingen din. Du kan bli bedt om å sende Skatteetaten dokumentasjon.

Dette endrer folk oftest i Skattemeldingen:

🟣Renter og gjeld

🟣Formuesverdi for bil/kjøretøy

🟣Reisefradrag

🟣Overskudd fra utleie av fast eiendom

🟣Foreldrefradrag

🟣Virtuell valuta/krypto

Finn fradragene som kan passe for deg i fradragsveilederen.

Hva er den største skattefellen?

Det er likevel noen fallgruver. En feil mange gjør, som svir, er å havne i tabellkortfella.

– Vi ser at mange som jobber deltid, bruker skattekortet sitt feil. Ofte innebærer det at flere arbeidsgivere bruker samme tabellkort, sier Lyby.

– Det som skjer da, er at man får dobbelt opp av minstefradrag og personfradrag i den månedlige skatteberegningen. Det er stygt å havne der fordi man trekkes for lite i skatt gjennom året og ender opp med å skylde en del penger, sier han.

Dette er nytt i år:

🟪Personfradraget øker til 108.550 kroner

🟪Minstefradraget er senket til 92.000 kroner

🟪Trygdeavgiften på lønnsinntekter settes ned til 7,7 prosent - som betyr lavere skatt

🟪Satsen for reisefrag øker noe, men samtidig er den nedre grensen for fradrag også økt

Forbedringer:

🟪Personer som har skattepliktig inntekt på salg av overskuddsstrøm får dette forhåndsutfylt i Skattemeldingen

🟪Ny løsning for fremtidsfullmakter

Kilde: Skatteetaten

Det kan også skje om man har en ekstrajobb på siden av en heltidsstilling og glemmer å be ekstrajobben om å bruke prosenttrekk i stedet for tabell.

En lur tommelfingerregel er å kun bruke tabellkortet hos din hovedarbeidsgiver, og jevnlig sjekke at skattekortet er oppdatert. Tjener du mer enn du tror, kan du når som helst gjennom året oppdatere skattekortet ditt for å unngå restskatt.

Kan det være fordeler med en baksmell?

Kanskje er du en av dem som skylder Skatteetaten penger? For de fleste er det en kjip beskjed å få, men det kan også ha en oppside, sier ekspertene.

– Det finnes nok mennesker som gjør det bevisst, men da krever det at man har veldig god kontroll på økonomien. Når renten er såpass høy som den er nå, så vil det jo være litt penger å spare på den måten. Du utsetter jo skatten, og det har en verdi i seg selv, sier Oust.

Ettersom man i prinsippet «låner» penger fra staten, kan man sitte igjen med en tjukkere lommebok ved at pengene for eksempel står på en høyrentekonto gjennom året og vokser seg større.

Men det krever at man har en buffer, og ikke bruker pengene opp, sier Oust.

– Jeg tror ikke det er noe jeg ville anbefalt til hvermannsen å drive med. For selv om man alltid bør ha en økonomisk buffer, så er det ikke behagelig for noen å få restskatt.

Lyby påpeker at skattekortet skal være basert på så riktige opplysninger som mulig, og at det er ulovlig å endre skattekortet slik at man bevist betaler for lite skatt.

– De fleste vil nok ikke ønske seg restskatt. For mange har nok ikke så god kontroll at de vet om de får baksmell, og da kommer det som en lei overraskelse.

Hva bør jeg gjøre om jeg får tilbake på skatten?

Skatteetaten anslår imidlertid at rundt 2,7 millioner skattebetalere ligger an til å få tilbake penger fra staten. Da har økonomiprofessoren noen råd.

Først og fremst bør man huske at det ikke er «gratis penger», men penger man har jobbet hardt for.

– Du trenger ikke å bruke opp pengene selv om du har dem, selv om jeg kan forstå at det for mange brenner litt i lommene, sier han.

Har man kredittgjeld, vil det være det første man bør kvitte seg med, ifølge Oust.

– Det er nok den dyreste gjelden man har. Så har man det, bør man absolutt sørge for å nedbetale den.

– Mitt neste råd er å sørge for at man har en økonomisk buffer, altså en konto med penger som man kan bruke hvis det skjer noe uforutsett, som at bilen må fikses eller vaskemaskinen går i stykker, sier han.

Om alt dette er på stell, råder Oust folk til å tenke mer langsiktig.

– Om man ikke sparer til bolig eller noe annet stort man ønsker å realisere i livet, er det lurt å legge det i pensjonssparing. Sånn som pensjonssystemet er lagt opp nå, er det enda mer grunn til sparing nå enn det var tidligere.