Herold

­

Saken oppsummert

• DASH-dietten er identifisert som det beste kostholdet for hjernehelse, med 41 prosent lavere risiko for kognitiv svikt.
• Grønnsaker, fisk, helkorn, nøtter, samt moderat inntak av vin og te er gunstig for hjernen.
• Rødt og bearbeidet kjøtt, sukkerholdig drikke, søtsaker og friterte poteter kan ha negativ effekt på kognisjonen.
• Gode matvaner i alderen 45–54 år er spesielt viktig for å bevare hukommelsen i alderdommen.
• Studien viser at flere sunne kostholdsmønstre kan ha positive effekter på kognitiv helse, men den er basert på observasjoner og kan påvirkes av andre faktorer.
• DASH-dietten ligner på det norske kostholdet, med lite salt, magre meieriprodukter, helkorn og lite rødt kjøtt.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

Aller først: Et variert og sunt kosthold holder i lange baner, bare så det er sagt.

Men nå har forskere forsøkt å finne ut hvilken mat som er den aller beste for hjernehelsen din.

I en ny studie fulgte de 159.000 personer, for det meste sykepleiere og helsearbeidere, over flere tiår.

Deltagerne fulgte seks ulike, sunne dietter. Målet var å finne ut hvilke matvarer som best forhindret hukommelsestap og kognitiv svikt når de ble eldre.

Og resultatene viste at all sunn mat ga hjernen beskyttelse. Men det var spesielt én diett som utmerket seg.

Og vinneren er ...

Av de seks diettene som ble undersøkt i studien, var det DASH-dietten (Dietary Approaches to Stop Hypertension) som ga det beste resultatet.

Denne dietten er ofte rangert som en av de beste i verden, og skal være bra for både blodtrykket og den generelle helsen vår.

– De som i størst grad fulgte DASH-dietten hadde 41 prosent lavere risiko for subjektiv kognitiv svikt sammenlignet med de som i minst grad fulgte den.

Det sier forsker bak studien, Kjetil Bjørnevik til NRK. Han er ansatt ved Harvard University i USA.

– Videre så vi at høyere inntak av grønnsaker og fisk var knyttet til bedre kognitive utfall, mens et høyt inntak av rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt og sukkerholdig drikke var assosiert med dårligere kognitive utfall.

Dette er de ulike diettene i studien

1. DASH-dietten (Mest effektiv - spesielt for blodtrykkskontroll)

2. hPDI (Healthful Plant-Based Diet Index – en sunn, plantebasert diett)

3. rEDIH (Diett som motvirker hyperinsulinemi)

4. PHDI (Planetary Health Diet Index – fokus på både menneskelig helse og bærekraft)

5. AHEI-2010 (Alternate Healthy Eating Index 2010)

6. rEDIP (Diett som er god mot betennelse)

Middelhavsdietten er også kjent for å være god for helsen vår. Den har vunnet kåringer mange år på rad. Den skal være svært bra for å forebygge hjerte- og karsykdommer, overvekt og livsstilssykdommer.

Kanskje ikke helt som forventet?

Linda Granlund er divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet. Hun sier resultatene i denne studien ikke er overraskende. Men at funnene har mange likheter med det man anbefaler i de norske kostrådene.

– DASH-dietten har mange likheter med det norske kostholdet. Den inneholder lite salt, magre meieriprodukter, helkorn og lite rødt kjøtt. Dette kostholdet er bra både for hjernen og for hjertet, sier Granlund til NRK.

Ifølge studien ga disse spesifikke matvarene et positivt utslag for hjernen vår:

• Grønnsaker (særlig grønne bladgrønnsaker og gule grønnsaker)
• Fisk
• Helkorn og nøtter
• Et moderat inntak av vin og te henger, ifølge resultatene, sammen med bedre kognisjon.

Disse matvarene skal ikke være gunstig for hjernehelsen:

• Bearbeidet kjøtt
• Egg
• Friterte poteter
• Sukkerholdig drikke og søtsaker

Egg er på lista over mat som ikke nødvendigvis er bare bra for hjernen vår. Ifølge Helsedirektoratet er egg en matvare man egentlig ikke har forsket så mye på.

Nå er det kanskje flere som stusser over at moderate mengder vin skal være bra for hjernen vår, så vi ba forsker Bjørnevik forklare:

– Resultatene var imidlertid mindre tydelige enn for andre matvarer. Sannsynligvis kan dette forklares med at et moderat inntak ofte samsvarer med andre helsebevisste vaner. Det er sannsynligvis ingen helsefordeler med moderat inntak, heller ikke for hjernehelse.

Men hva med egg? Dette er en matvare det ofte er spørsmål rundt, ifølge Granlund.

– Det er ikke så mye dokumentasjon på egg. Men med det kunnskapsgrunnlaget vi har, så kan ett egg om dagen inngå i et sunt kosthold.

Linda Granlund i Helsedirektoratet sier funnene i den nye studien samsvarer med norske anbefalinger.

Studien viste også at det er én spesifikk periode i livet hvor inntak av denne maten er ekstra viktig.

I denne alderen bør du sette inn et ekstra gir

Gode matvaner i midten av livet skal, ifølge studien, være helt avgjørende for å bevare hukommelsen i alderdommen. Spesielt i perioden 45–54 år.

Dette er fordi at kroppen i midten av voksenlivet er i en kritisk periode hvor flere endringer skjer. Det kan for eksempel dreie seg om økende blodtrykk og utvikling av diabetes.

Bjørnevik sier funnene i studien ikke var overraskende, men likevel positive.

– Resultatene var konsistente på tvers av ulike kostmønstre. Dette tyder på at det ikke finnes bare én riktig tilnærming, og at ulike koststrategier kan ha gunstige effekter på kognitiv helse.

Kognitiv svikt betyr at man har en nedsettelse av mentale funksjoner. Dette kan være hukommelse, oppmerksomhet, språk, tempo eller problemløsning.

Forskeren sier det finnes visse svakheter ved studien, siden det er en observasjonsstudie.

– Da kan man ikke utelukke at umålte faktorer kan ha noe å si for utfallet. Individer med et sunt kosthold har også gjerne andre helsebevisste vaner, noe som kan påvirke resultatet.