Herold

­

Oppsummering av det viktigste

• Ingvild Halderaker, 23 år, har endometriose, en tilstand som kan gjøre det vanskelig å få barn.
• Hun fikk avslag fra det offentlige helsevesenet på å få dekket kostnadene for eggfrysing, til tross for sjukdommen.
• Eksperter understreker at de fleste med endometriose kan få barn naturlig eller med hjelp, men sjukdommen kan redusere eggreserven.
• Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose mener retningslinjene for hvem som kvalifiserer til offentlig støtte for eggfrysing er uklare, noe som kan føre til ulik behandling i ulike helseregioner.
• Lederen for Nasjonal behandlingstjeneste for fertilitetsbevarende behandling med eggstokkvev mener de som trenger og har nytte av tilbudet får det.

Oppsummeringa er laga av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikra av NRKs journalister før publisering.

– Jeg er 23 år og har måttet ta valg som påvirker framtida mi, og føler meg svikta av det offentlige helsevesenet.

Det sier Ingvild Halderaker. Hun har endometriose, en tilstand som rammer rundt en av ti norske kvinner. En del av dem lever i et smertehelvete.

– Den uka jeg har mensen er jeg nesten helt nede for telling, forteller hun.

Halderaker er student. Så det å få barn akkurat nå er ikke aktuelt. Men hun vil veldig gjerne ha det i framtida.

Men endometriose er noe som kan gjøre det vanskeligere enn vanlig å bli gravid.

Og det var denne mistanken som gjorde at Halderaker bestilte seg time på et privat sjukehus for to år sia.

Fakta om endometriose

Hva er endometriose?

• Endometriose er vev som likner livmorslimhinne som vokser andre steder enn inne i livmorhulen. De vanligste stedene er bukhinnen rundt livmoren, på egglederne eller eggstokkene.
• Diagnosen kan hos mange gi store smerter.
• Endometriose er en av de vanligste kvinnesykdommene vi har, så mange som 10 prosent antas å ha denne sykdommen.
• Det viser seg at omtrent 40 prosent av infertile har endometriose. Rundt 25 prosent av kvinner med underlivssmerter har endometriose
• Endometriose oppstår som oftest hos kvinner i fruktbar alder, altså fra puberteten og fram til overgangsalderen. Symptomer vil vanligvis avta etter overgangsalderen.

Symptomer

Det vanligste symptomet på endometriose er menstruasjonssmerter.

Dette er ofte sterke smerter, og du kan oppleve dårlig effekt av smertestillende tabletter. Det er også vanlig med smerter før menstruasjonen og ved eggløsning. Kroniske smerter eller stadig gjentatte smerteperioder kan medføre tretthet, utmattelser, søvnforstyrrelser og endret appetitt.

Andre symptomer kan være:

• Samleiesmerter, typisk er smerter ved dype støt. Smertene kan vedvare noe tid etter samleiet.
• Ved endometriose i tarm eller urinleder kan det oppstå smerte i disse organene, for eksempel smerter ved avføring. Denne smerten vil kunne variere gjennom menstruasjonssyklus.
• Endometriose på urinblæren kan gi smertefull vannlating, eventuelt hyppig vannlating og likne på en urinveisinfeksjon.
• Noen har uregelmessige menstruasjonsblødninger, kraftig mensblødning eller langvarige menstruasjonsblødninger.
• Nedsatt fruktbarhet kan være et problem. Tre til fire av ti kvinner med endometriose har problemer med å bli gravide
• Noen opplever smerter konstant, eventuelt med periodevis forverring.
• Generelle plager slik som energiløshet eller nedstemthet er vanlig.

Kilde: NTH.no, snl.no og endometriose.no

Provosert

– Resultatene var ikke bra. Jeg fikk beskjed om å enten vurdere å få barn innen kort tid, eller fryse ned egg.

Hun blei satt ut av svaret hun fikk fra gynekologen. Sammen fant de ut at de skulle prøve å få frosset ned egg på et offentlig sjukehus. Målet var å øke sjansen for at hun skal kunne få barn i framtida.

I dag kan kvinner med sjukdommer eller tilstander som går ut over eggstokkene og lageret av egg få frosset ned egg dekka av det offentlige. De som vil fryse ned egg av andre grunner, må betale sjøl.

Illustrasjon av begynnende, voksende endometriosevev rundt ei livmor. Organene er i rosa og rosarødt, endometriosen er i sorte flekker spredt rundt.

Men Halderaker fikk avslag da hun ba det offentlige om å få dekka utgiftene til å fryse ned egg. For sjukehuset vurderte at hun ikke hadde «særskilt medisinsk grunn» for å få det.

– Det snakkes jo hele tida om at man vil at det skal fødes flere barn. Så det blir litt provoserende når man sitter og har jo veldig lyst til å få barn, og så får man på en måte ikke noe hjelp i det offentlige, sier hun.

Mener det er for lett å si nei

Guri Majak leder Nasjonal kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose. Hun understreker at de fleste med endometriose får barn helt naturlig, uten problemer. Andre får god hjelp gjennom prøverør.

Derfor vil hun unngå at folk blir unødvendig bekymra.

– Når man begynner å google, så kommer fort dette med ufrivillig barnløshet opp.

Samtidig er det uklart hvor mange med diagnosen som ikke får de barna de ønsker seg.

Guri Majak forsker på endometriose. Hun er lege ved Oslo universitetssjukehus og leder av Nasjonal kompetansesenter for endometriose og adenomyose.

– Men fire av ti som søker hjelp på grunn av ufrivillig barnløshet, har endometriose som årsak, sier Majak.

Hun forklarer at en del kvinner med sjukdommen ofte har færre egg i kroppen enn andre på samme alder. Eggreserven kan også reduseres enda mer hvis man må operere på eggstokkene.

Derfor mener hun at det bør bli tydeligere hvilke kvinner med sjukdommen som bør få tilbud om å fryse ned eggene sine.

– Sannheten i dag er at dette ikke er et lett tilbud å få i offentlig helsevesen for de med endometriose.

Hun mener dagens retningslinjer for hvem som skal få tilbudet er for ullent formulert.

– Det gjør det vanskelig for gynekologene å vite hvem som bør vurderes for eggfrys, og at flere pasienter går glipp av muligheten.

Majak mener det også kan gjøre at det blir forskjeller mellom helseregionene i Norge.

– De som har behov får tilgang

Peter Fedorcsak er leder for Nasjonal behandlingstjeneste for fertilitetsbevarende behandling med eggstokkvev. Han er også leder for avdelinga ved Oslo universitetssjukehus (OUS) som tar seg av to tredeler av eggfrysinga som gjøres på det offentliges regning i Norge. I denne saken uttaler han seg på generelt grunnlag.

Han sier det er veldig få som har en form av endometriose som går ut over funksjonen til eggstokkene.

– Derfor vil ikke lagring av egg være nyttig for mange, sier han.

Peter Fedorcsak er professor ved Universitetet i Oslo og avdelingsleder ved Reproduksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssjukehus.

I fjor var det tre kvinner med endometriose som fikk lagra egg på medisinsk grunn ved OUS. Overlegen mener ikke det er grunn til at flere med tilstanden skal få tilbud om eggfrysing i det offentlige.

– De som har behov, og kan ha nytte av det, får tilgang til den hjelpa de trenger, sier Fedorcsak.

Ifølge overlegen er det også risiko at endometriosen kan bli verre av hormonbehandlinga man må gjennom for å få henta ut egg til nedfrysing.

– I tillegg kan selve uttaksprosedyren være smertefull hos endometriosepasienter. Enkelte som går gjennom en sånn prosedyre, kan også få økte smerter senere.

Hva er reglene for å få dekka lagring av egg?

Kvinner som går gjennom ei behandling som gjør de infertile, eller har en sjukdom eller tilstand som gjør dem infertile i ung alder, kan få dekka lagring av ubefrukta egg eller eggstokkvev av staten. «Ung alder» i denne sammenhengen betyr i praksis i god tid før overgangsalderen, da du ikke lenger kan få barn.

Hva som regnes som en god nok medisinsk grunn til lagring blir avgjort av det enkelte offentlige sjukehus. Vurderinga gjøres basert på tilstanden som pasienten har eller hvilken behandling det er snakk om, og ikke ut fra pasientgruppe. Det finnes ingen detaljerte nasjonale regler eller veiledere på dette feltet.

De fleste som får dekka eggfrysing av staten i dag går gjennom ei kreftbehandling som gjør det vanskelig eller umulig for dem å få barn etterpå uten hjelp.

Om du får avslag fra det offentlige om å dekke lagring av egg kan man klage på vedtaket etter reglene i loven.

(Kilde: Helsedirektoratet)

Første uttak

I fjor tok historia til Ingvild Halderaker ei ny vending. I en samtale med faren spurte han om hun fortsatt vurderte å fryse ned egg.

– Så sa jeg ja, men jeg har jo ikke råd til det uansett.

Da tilbød han seg å hjelpe henne økonomisk. Det er hun veldig takknemlig for. For hun anslår at prosessen kan koste opp mot 200.000 kroner.

Ingvild Halderaker studerer til å bli prest.

– Det er jo ikke alle som har muligheten til det, og har familie som har råd til å hjelpe i sånne situasjoner.

Det er bare noen få uker sia Halderaker, som i tillegg til å være student også er KrF-politiker i Oslo, var gjennom sitt første uttak av egg ved et privat sjukehus.

– Jeg er fortsatt sliten i kroppen. Og så skal man jo stå i både studiet og jobben ved siden av. Det har blitt mye tyngre enn jeg så for meg.

Samtidig håper hun at dette kan hjelpe henne til å realisere drømmen om å få barn.