Herold

Ingen andre enn sittende Kripos-sjef søkte på toppjobben da den ble lyst ut.

De siste åra har kriminaliteten blitt mer alvorlig, mer organisert og mer grenseoverskridende, samtidig som gjengmiljøene rekrutterer stadig yngre personer.

Kripos står sentralt i kampen om å bekjempe og forebygge kriminalitet i samfunnet - og er den nasjonale enheten for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet.

Men bare én person ønsker å lede virksomheten: Sittende Kripos-sjef Kristin Ottesen Kvigne (61).

Mener ikke interessen er lav

I midten av februar ble det seks år lange åremålet som Kripos-sjef utlyst. Søknadsfristen var 9. mars, og tidligere denne uka ble søknadslista offentliggjort.

- Til tross for at vi har gått bredt ut med en målrettet annonsekampanje ble det kun én søker til stillingen. Årsaken til dette kan vi ikke spekulere i, men vurderingen av kandidat og tidsperspektiv mot det utgående åremålet er sammen årsaken til at stillingen ikke lyses ut på nytt, sier avdelingsdirektør i Politidirektoratets HR- og HMS-avdeling, Karin Aslaksen, til Dagbladet.

Kripos er underlagt Politidirektoratet (POD).

Aslaksen påpeker at POD i samme periode har lyst ut flere topplederstillinger - og at det er store variasjoner i søkerantallet på disse.

- Når det gjelder topplederstillinger i politiet mener vi det har vært en økende trend i form av flere kvalifiserte kandidater til stillinger som lyses ut. Derfor mener vi at vi ikke har grunnlag for å si at interessen for disse stillingene er lav, understreker hun.

Dagbladet har rettet flere spørsmål til Kvigne i forbindelse med denne saken. Kommunikasjonsavdelingen i Kripos opplyser at hun ikke har noen kommentar.

- Burde vært 100 søkere

Kvigne tiltrådte i stillingen i 2020, som den første kvinnelige Kripos-sjefen noensinne. Den gang var det fire søkere.

Leder for politilederne i Politiets Fellesforbund, Lars Reiersen, har tidligere uttrykt bekymring for at stadig færre søker lederstillinger i politietaten.

- Dette er en av de mest attraktive stillingene vi har. Ideelt sett skulle man helst hatt 100 søkere, men sånn blir det ofte ikke i det skiktet. I toppstillinger er det dessverre ikke lenger uvanlig at det er svært få søkere, sier han til Dagbladet.

Reiersen tror imidlertid ikke det lave søktertallet betyr at jobben er lite attraktiv.

- Jeg antar at det finnes en prosedyre der man på forhånd undersøker om man kan være aktuell eller ikke - uten at jeg vet det med sikkerhet ettersom jeg ikke er en del av de prosessene. Men jeg tenker at det må være en grunn til at det bare er én søker på en sånn stilling, sier han - og fortsetter:

- Jeg tror ikke det handler om at folk ikke ønsker jobben. Det er nok flere som både er interesserte og kvalifiserte, men mange av dem antar nok at den som allerede sitter i stillingen vil bli valgt igjen.

- Skremmer andre

Reiersen påpeker at det, sett utenfra, virker som at Kvigne har gjort en god jobb som Kripos-sjef de siste seks åra.

- Og når hun signaliserer at hun gjerne vil fortsette, så skremmer det nok en del andre. Det er ingen som synes det er stas å stå på en søkerliste hvis man på forhånd tror at man ikke kommer til å få stillingen.

- Er det bekymringsfullt at personer som både er interessert og kvalifisert til en toppjobb i politiet unngår å søke i «frykt» for å ikke få den?

- Da åremålsordningen ble innført, tenkte jeg at det var bedre enn den gamle ordningen der man i praksis satt på livstid. Samtidig ser man at åremål også har noen ulemper. Når man først går inn i en periode, er det sjelden - eller nesten aldri - at man mister jobben underveis.

Ordningen med åremål legger normalt opp til at man kan sitte i to perioder - og det er vanlig å sitte begge periodene, ifølge Reiersen.