Kan krigen i Midtøsten løfte et Russland i dundrende underskudd og redde landets økonomi?
Russland sliter med høy inflasjon og mangler arbeidskraft. Samtidig går reallønningene ned. Kan sanksjonslettelser fra USA redde landet fra økonomisk krise?
Saken oppsummert
- Det står dårlig til i den russiske økonomien om dagen
- Høye oljepriser og sanksjonslettelser fra USA kan hjelpe, men utfordringene er fremdeles store
- Russisk økonomi er i ferd med å bli en «krigsøkonomi», der militærproduksjon prioriteres over sivile sektorer
- Eksperter tror ikke på økonomisk kollaps, men tror heller ikke at økonomisk vekst er sannsynlig på kort sikt
Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.
Verden holder pusten mens det pågår en storkrig i Midtøsten. Men de høye oljeprisene kan mange oljenasjoner takke for.
Onsdag fikk Russland enda en gladnyhet. USA letter på noen av sanksjonene for russisk olje.
«USA har endelig begynt å forstå hvor viktig russisk olje og gass er for økonomisk stabilitet i verden», skrev Kirill Dmitrijev, president Vladimir Putins spesialrepresentant, i en uttalelse onsdag.
Forskere tror likevel ikke at den russiske jubelen bør stå for høyt i taket.
I denne saken kan du blant annet lese om:
- Den russiske krigsøkonomien
- [Mangel på arbeidskraft](#Mangel på arbeidskraft)
- [Økende inflasjon](#Økende inflasjon)
Krig som redning
– Så langt er det bare én vinner i denne krigen, og det er Russland, sa EU-presidenten Antonio Costa tidligere denne uka, med referanse til krigen i Iran.
Mens verdensøkonomien fremdeles er i sjokk etter at USA og Israels angrep mot Iran utviklet seg til en storkrig i Midtøsten, kommer høye oljepriser og sanksjonslettelser Russland til gode.
Siden angrepene 28. februar har Russland tjent 6 milliarder euro, altså 67 milliarder norske kroner. Det viser tall fra tenketanken CREA, som forsker på energi.
Som følge av USA og Israels krigføring i Iran, har Iran stengt skipsfarten ut av Hormuzstredet. Det har fått oljeprisene til å stige i været. Det tjener Russland godt på.
Det har gjort mars til en drømmemåned for russisk økonomi. Russlands inntekter fra olje og gass har steget med 14 prosent de siste to ukene.
Men Russland-forsker Julie Helseth Udal peker på at det foreløpig er snakk om en kortsiktig gevinst.
– Før krigen i Iran brøt ut, gikk Russland i dundrende underskudd, sier hun.
«Krigsøkonomi»
I månedene før krigen begynte for to uker siden, hadde Russland lavere petroleumsinntekter enn de har hatt på fem år. Inflasjonen er fremdeles høy og Russland mangler arbeidskraft.
Flere forskere har pekt på at Russland omstiller økonomien til å bli det de kaller en krigsøkonomi.
Udal forteller at da omstiller et land produksjon og ressursfordeling for å støtte en krigsinnsats.
Produksjon av sivile varer blir nedprioritert til fordel for produksjon av militært materiell.
En oversikt laget av forskningsinstituttet Sipri viser at Russlands økonomiske satsing på militæret har eksplodert.
– Mange sivile sektorer i Russland sliter nå. Forsvarsindustrien går imidlertid fortsatt bra, takket være store bestillinger og førsterett på arbeidskraft, komponenter og subsidierte lån, sier Udal.
I fjor nådde forsvarsbudsjettet i Russland et rekordnivå. Hele 40 prosent av føderale utgifter gikk til forsvar, skriver Udal i en rapport for FFI.
– De har ansatt masse folk i forsvaret og økt produksjonen av forsvarsmateriell kraftig, sier Russlandforskeren.
Det er særlig én person som tjener på USA og Israels krig i Iran.
Lav arbeidsledighet, men mangel på arbeidskraft
Udal forteller at Russlands president Vladimir Putin ofte skryter av den lave arbeidsledigheten i landet.
Og lavt er det: Ifølge Trading Economics var arbeidsledigheten nede i 2,2 prosent i januar i år.
– Men lav arbeidsledighet er ikke nødvendigvis noe positivt, sier Udal.
– Arbeidsledigheten er såpass lav at det er snakk om mangel på arbeidskraft, og det er en utfordring som begrenser videre vekst.
Mange har vervet seg til militæret eller forsvarsindustrien. Andre har rømt landet. Nå mangler de flere millioner mennesker til å fylle arbeidsplasser, ifølge franske Le Monde.
Også olje- og gassindustrien har merket at det er mangel på folk.
Russisk olje og gass kommer primært fra vest i Sibir og områdene mellom Volga-elven og Uralfjellene. Tall fra russiske Mediazona, som baserer seg på offentlige tall over drepte i krigen, viser at dette er blant regionene der flest menn rekrutteres til militæret.
President Vladimir Putin har sørget for at Russland har satset betydelig mye mer på militæret. Her fra øvelsen «Zapad 2025» med Belarus.
Inflasjonen øker
Russere har opplevd reallønnsvekst under krigen, 8 prosent i 2023 og 10 prosent i 2024, fortsetter russlandsviteren. Til sammenligning var den globale lønnsveksten 2,7 prosent.
Ifølge det russiske forskningsinstituttet MAFS vil reallønn kun vokse med 1 prosent de neste tre årene.
Samtidig fortsetter inflasjonen å øke. Ifølge den russiske sentralbanken vil man se en 4,5-5,5 prosent stigning i 2026. I Norge forventes det en prisøkning på rundt 3 prosent.
Når inflasjonen øker samtidig som reallønnsveksten går ned, vil folk i Russland oppleve at kjøpekraften blir dårligere. Mat, klær, bensin og hverdagslivet vil bli dyrere.
Tror ikke på de offisielle tallene
Alle tall til side: De fleste russere NRK snakker med i Moskva har liten tro på den offisielle statistikken.
Mange mener at den virkelige prisstigningen er betydelig høyere enn det myndighetene sier.
Særlig merker de det på en rekke viktige matvarer.
Dessuten sier folk flest at lønninger og pensjoner ikke øker i samme tempo som priser og avgifter.
Mange ser pessimistisk på fremtiden og den økonomiske utviklingen.
– Folk merker at lønningene ikke øker like mye som i 2023 og 2024, sier den russiske økonomen Natalja Zubarevitsj til NRK.
Natalja Zubarevitsj er økonom fra Moskva. Hun tror ikke vi kommer til å se en økonomisk kollaps i Russland.
Zubarevitsj forteller at atferden til forbrukerne i Russland endrer seg.
– Prisene øker og forbruket synker.
Bankrenten er høy, så folk setter pengene i banken for å spare i stedet for å bruke dem.
– Selv middelklassen kjøper billigere varer og tjenester, sier Zubarevitsj.
Én prioritet
Hun forventer derimot ingen økonomisk kollaps i Russland.
– Vi forstår at økonomien tilpasser seg vanskeligere forhold, og raskt vekst er helt klart ikke i vente, sier Zubarevitsj.
Også Udal forsikrer om at det ikke er snakk om en russiske økonomisk kollaps, selv om det ikke går så bra nå.
– Oljepris er viktig for Russland, så utviklingen i sanksjonene og i petroleumsinntektene vil påvirke deres evne til å fortsette krigen.
For det er det som er målet:
– Krigen er regimets høyeste prioritet, sier hun.
Interessert i å følge med på hva som skjer i verden? Hør utenriksredaksjonens podkast her: