Herold

Dersom den iranske økonomien var i krise før, er den nå i katastrofe. Likevel er det Trump som har størst grunn til å svette, mener ekspert.

- Iran vil ikke avstå fra å hevne sine martyrers blod.

Det sa Irans nyvalgte leder Mojtaba Khamenei i sin aller første offisielle uttalelse torsdag. Han hevdet videre at angrepene mot amerikanske militærbaser i Midtøsten vil fortsette.

Trumps operasjon «Epic Fury» har nå vart i to uker. Det ble fredag markert med angrep på den strategiske øya Kharg, et angrep som av eksperter omtales som en ytterligere eskalering.

Selv om USA har hevdet at krigen ikke blir langvarig, mener både Trump-administrasjonen og Irans regime at de sitter med nøkkelen til å avgjøre når krigen er over.

USA er soleklart overlegne militært. Likevel har Trump ett problem: Han kan ha mer å tape på at krigen fortsetter enn hva Khamenei har, mener Midtøsten-ekspert.

Vil ha krav

- Vi vil ikke komme tilbake annethvert år, sa Trump under et valgmøte i delstaten Kentucky onsdag.

Det var hans begrunnelse for at krigen i Iran må pågå litt til.

Akkurat det tror dosent i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo, Dag Henrik Tuastad, at Trump og Khamenei er enige om.

Han mener Iran vil kreve en avtale for å legge ned våpnene når Trump beslutter at nok er nok for denne krigen. Denne avtalen vil trolig måtte innebære en garanti for at ikke Israel og USA går til nye angrep hver sjette måned eller hvert andre år de neste åra.

En slik avtale kan for eksempel innebære en internasjonal overvåkning av Irans atomprogram og over Irans anrikede uran.

- Iran har vært villige til å kompromisse på dette før krigen. Det vil de nok være nå også, sier Tuastad.

Fredag bekrefter sjefen for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), Rafael Grossi, at de jobber med å få på plass en ny atomavtale mellom USA og Iran.

Det er knappe ni måneder siden Israel og USA angrep Iran under den såkalte tolvdagerskrigen. Regimet i Iran trenger nå en varig fred. Det siste de vil, er nemlig å ende opp i en situasjon lik den Hamas har stått i med Israel over mange år, mener Tuastad.

- Før terrorangrepet 7. oktober var situasjonen for Hamas at Israel med jevne mellomrom «slo plenen», altså at Israel slo til mot Hamas for å holde kapasiteten deres nede og beholde status quo.

Jo Jakobsen, professor i internasjonal politikk og sikkerhetspolitikk, deler samme syn.

- Iran er nødt til å sørge for at dette ikke skjer igjen. Da vil de ha motivasjon og vilje til demonstrere overfor USA og deres allierte at det ikke nytter å gå til krig mot Iran uten at det rammer verdensøkonomien. Det blir et spill for å banke inn dette poenget, sier han til Dagbladet.

Assymetrisk fordel

Spørsmålet er hvordan Iran skal klare å sikre en avtale som gir en varig våpenhvile. Tuastad tror Iran vil fortsette i samme spor som man ser i dag, med avskrekking.

- Sånn det ser ut nå, tror jeg Iran vil fortsette å spre smerten fra krigen. Altså å angripe alt man kan klare å ramme, inkludert myke mål i hele regionen. I tillegg vil de opprettholde og øke presset ytterligere for å skape en internasjonal, økonomisk krise, sier Tuastad.

Torsdag siterte The New York Times en amerikansk tjenesteperson med kjennskap til etterretningen at Iran har begynt å legge ut miner i Hormuzstredet, sjøpassasjen i Persiabukta som frakter rundt 20 prosent av verdens olje.

Tidligere denne uka advarte Trump om at USA vil svare «tjue ganger hardere» dersom Iran gjør dette.

Oberstløytnant og hovedlærer ved Stabsskolen, Kyrre Tromm Lindvig, understreker at Iran ikke trenger å være sterkest i denne krigen.

- Iran kan utnytte en asymmetrisk fordel og slå til der motstanderen er svakest. Det holder lenge at de klarer å snike ut en drone eller missil som treffer en av golfstatene og dermed påfører de USAs allierte problemer, sier han til NTB.

Konsekvenser som økonomisk krise, høye energipriser, økt terrorfare og en generell usikkerhet er alt annet enn det Trump ville oppnå.

Ifølge TV 2 viser et gjennomsnitt av amerikanske målinger at denne krigen allerede er den med minst støtte i den amerikanske befolkningen de siste 85 åra.

Det iranske regimet vet at de bare trenger å overleve et par måneder før republikanerne vil slite stort som følge av krigen, påpeker Tuastad.

- Da er valgkampen i gang for fullt i USA, og i tillegg er det fotball-VM. Dersom denne krigen fortsatt pågår og gir økonomiske ringvirkninger vil det få svært uheldige utslag på både den amerikanske og internasjonale opinionen.

Har overrasket

Mens USA har fokusert på å ta ut våpenproduksjon og store, militære kapasiteter, fokuserer Iran nå på å gjennomføre mindre angrep.

En pro-iransk milits i Irak har i økende grad blitt aktive, og har blant annet gjennomført angrep på et hotell. Samtidig koordineres angrep fra Hizbollah i Libanon mot Israel. I Hormuzstredet angriper Iran med variert arsenal av droner og undervannsdroner, miniubåter og sjøminer.

Ved å ta i bruk ting i verktøykassa som USA kanskje ikke har vært forberdt på, mener Tuastad Iran viser at de har blitt undervurdert.

- Det burde være panikk i USA, for dette går ikke som de hadde tenkt. Iran har vist vilje og evne til å påføre ringvirkninger man ikke så for seg.

Han får støtte av Jakobsen.

- USA har undervurdert både Irans vilje og evne. Iran har forberedt seg på dette i mange tiår, og det er det vi nå ser.

Jakobsen mener også Iran fortsatt har flere ubrukte kort i ermet. Blant disse er angrep fra houtiene i Jemen, som foreløpig har vært tilbakeholdne i denne runden.

- Houtiene kan angripe skipstrafikk inn i det geografisk viktige Bab al Mandeb-stredet inn til Rødehavet og videre inn i Suezkanalen. Dette vil kunne påvirke olje- og den generelle skipstrafikken, noe som vil kunne påvirke inflasjonsnivået i resten av verden.

Vepsebol

NTNU-professoren sammenligner Iran med et vepsebol.

- Enten fjerner du det helt, altså Irans regime, eller lar du et være. Du dytter i alle fall ikke i det, men det er det USA har gjort til nå, sier Jakobsen.

Også New York Times skrev torsdag at Trump og flere av hans militære rådgivere har feilberegnet Irans svar på det som tross alt er en eksistensiell trussel for regimet.

Dette til tross for at de ble advart om at Iran kunne respondere på en måte som rammer oljeforsyningen og energimarkedene.

Ifølge avisa mente Trump at disse problemene i markedet ville bli kortsiktige. På Truth Social raser Trump mot den «mislykkede avisas» påstander og hevder USA nå fullstendig ødelegger terrorregimet i Iran – militært, økonomisk og på andre måter.

I dyp krise

Krigen koster utvilsomt også det iranske regimet dyrt.

Dersom økonomien før var i krise, er den nå katastrofe. Iran har også endt opp mer venneløse og alene enn noen gang, understreker Tuastad.

- Jeg tror ikke at sårene fra vinterens demonstrasjoner vil leges som følge av denne krigen. Jeg tror likevel regimet vil konkludere med at det er USA og Israel som er deres eksistensielle trussel. Og den trusslen fjernes ikke av å avslutte en krig i dag som kan startes igjen i morgen.

Selv om krig sies å ha en samlende effekt på befolkningen, tror ikke Tuastad det er nok for å snu den interne misnøyen mot regimet.

Likevel konkluderer ferske amerikanske etterretningsrapporter med at den iranske regimet ikke står i fare for å falle og at de fortsatt har kontroll over befolkningen. Det opplyser en av kildene med kjennskap til rapportene til Reuters fredag.

Tuastad kommer med følgende dystre spådom for regimets motstandere:

- Jeg mener vi kanskje kan komme til å se et regime som vil bruke større brutalitet enn før.