Herold

Midt i ett av Oslos flotteste boområder ligger det et stort friluftsområde som har et iditotisk navn. Dit burde «Team Pølsa» dra, så det kan endres.

Midt i ett av Oslos flotteste sentrumsnære boområder ligger det et stort friluftsområde som lenge er blitt brukt til lek og sport. Det er kjent under navnet Idioten. Men nå hadde det vært bra om Team Pølsa hadde tatt med seg TV-ungdommene sine til disse gressbakkene, så området hadde fått seg et mer passende navn.

Rett ved området lå tidligere Anstalt for åndelig abnorme børn. Barn fra denne anstalten ble av vanlige osloborgere omtalt som, ja nettopp, idiotene. På informasjonsskiltet ved inngangen til friluftsområdet står det at dette stedet var disse barnas viktigste lekeplass.

Ord og holdninger

Navnet Idioten er så innarbeidet at få synes å reagere. I vår tid er mange ord blitt tabu, og det er en selvfølge at tidligere marginaliserte grupper omtales med den respekt de fortjener. Derfor oppleves dette av oss som har nær kontakt med de tidligere omtalte idiotene, som et ubehagelig gufs fra fortida.

Det offisielle Norge har sagt unnskyld til blant annet samer, homofile, jøder og romfolk. Det faktum at denne plassen ikke har fått endret navn, er i beste fall et uttrykk for skremmende tankeløshet, men i en større sammenheng for diskriminering, holdninger og tankegods vi for lengst har tatt et oppgjør med.

I våre dager bruker vi betegnelsen utviklingshemmede. I fagkretser har nå uttrykket intellektuell funksjonsnedsettelse blitt tatt i bruk, på engelsk «intellectual disability», som igjen viser at økt kunnskap åpner opp for ny ordbruk og definisjoner.

Det er ikke tilfelle for dette friluftsområdet i Oslo.

Grunnleggende rettigheter

Det er store individuelle forskjeller blant personer med utviklingshemming, fra meget velfungerende til sterkt omsorgstrengende. Ifølge offisielle tall er det i Norge i dag omtrent 31 000 personer som har diagnosen.

Men nyere data tyder på at tallet kan ligge mellom 47 000 og 61 500.

Det er sikkert mange som med glede deltar i en konkurranse om det beste nye navnet på dette friluftsområdet.

Svein Olav Kolset

Det er en grunnleggende menneskerettighet at personer med denne diagnosen skal kunne delta i samfunnet på lik linje med alle andre, ut fra egne forutsetninger.

De usynlige stemmene

Diagnosen utviklingshemming sier ikke noe om utviklingspotensialene til den enkelte, som kan variere mye mellom syndromer og undergrupper.

Ny medisinsk og pedagogisk kunnskap og praksis hjelper mange til å nå mye lengre enn man tidligere anså mulig.

Utviklingshemmede har historisk vært avhengige av at andre står opp og taler deres sak. Det er ikke mange med utviklingshemming som har hatt styrke eller mulighet til å høres eller sees i media eller på andre offentlige arenaer.

Det er derfor desto mer gledelig at flere personer med utviklingshemming nå blir sett og hørt. Tenk på Dissimilis, Special Olympics og TV-serien «A-laget», for ikke å snakke om gjengen i «Team-Pølsa». På noen områder går verden faktisk framover.

I 1951 ble «Samordningskomiteen for Åndsvakesaken» etablert. Navnet har blitt endret flere ganger, men fra 2013 er navnet Stiftelsen SOR. På hjemmesiden deres står det: «Bli bedre kjent med oss. SOR har jobbet for bedre levekår og styrkede menneskerettigheter for personer med utviklingshemming i over 70 år».

I tillegg er NAKU (Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming) etablert, og har som overordnet mål å utvikle og formidle fagkunnskap som fremmer gode tjenester, livskvalitet og deltakelse for personer med utviklingshemming i Norge.

Også Norsk forbund for utviklingshemmede, Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende og mange frivillige organisasjoner som representerer ulike diagnoser er aktive, både i samfunnsdebatten og i hverdagen til utviklingshemmede. Sammenliknet med mange land ligger Norge langt framme i arbeidet for personer med utviklingshemming.

Stiftelsen SOR hadde i oktober i 2025 en fagkonferanse med hovedtema «De usynlige stemmene. Gode tjenester til personer med dyp og alvorlig grad av utviklingshemming». Tittelen på konferansen beskriver fortsatt en brutal realitet for mange; de er usynlige.

I egne hender

Ved Sjiraffen Kultur og Kompetansesenter i Trondheim har det siden 2024 vært arbeidet med et prosjekt med søkelys på historien til utviklingshemmede.

Dette har resultert i teaterforestillingen «Idiotiens historie Kapitel 1». Den hadde premiere 6. oktober i fjor på Dokkhuset Scene i Trondheim.

Det er planer om at forestillingen skal vises andre steder i landet også. Tre personer med utviklingshemming står på scenen og har vært aktive i utviklingen av forestillingen, i det som kalles medskapende teater.

Denne forestillingen og arbeidet med den har paralleller til et prosjekt hvor Justismuseet og NAKU samarbeider om formidling og utstillinger, med fokus nettopp på historien til de utviklingshemmede.

Nå tar de saken i egne hender og synliggjør sin egen historie.

Nok et eksempel på framskritt.

Navn kan skjemme

For personer med utviklingshemming er det mange viktigere saker å kjempe for enn navneendring på et friluftsområde i Oslo. Mange vil si at dette er en triviell og uvesentlig sak. Men navneendringer speiler tida vi lever i.

Et slående eksempel på dette er navneendringene på Thorshaug offentlige aandsvakeskole fra 1892.

I 1951 ble navnet endret til Torshov offentlige skole for evneveike og i 1976 til Torshov skole. Skolen ble lagt ned i 1992, men deler av virksomheten fortsatte som Torshov kompetansesenter til 2012, da det ble en del av Statped.

Også dette et eksempel på framskritt.

Friluftsområdet Idioten i Norges hovedstad fortjener et nytt navn, som også viser framskritt. Det handler om respekt og menneskesyn.

Det er sikkert mange som med glede deltar i en konkurranse om det beste nye navnet på dette friluftsområdet.