Herold

Skiløypene ser ut som vinterveier, og GPS-en sender bilistene ut på ville veier. Statens vegvesen og Kartverket ser nå på muligheten til å finne en løsning.

Saken oppsummert

• Torbjörn Nilsson fikk seg en overraskelse da han var på skitur. I skiløypa sto en taxi som har satt seg fast.
• Dette er ikke noe nytt. Reidar Brusletto har tidligere reddet biler som har kjørt seg fast i skiløyper.
• Ambulansearbeideren forteller at dette er et økende problem og at det har hendt at nødetaten har møtt på vei som ikke er kjørbar.
• Årsaken til at biler kjører utfor mener han skyldes dårlig merking og at GPS viser at veien er kjørbar.
• Seksjonssjef for transport og samfunn i Statens vegvesen Espen Sveen bekrefter at dette er et kjent problem.
• Han forteller at nasjonal vegdatabank mangler informasjon om midlertidige endringer, som skiløyper på vinterstid.

Da Torbjörn Nilsson var på skitur fikk han seg en overraskelse.

– Jeg oppdaget hjulspor i skiløypa. Jeg begynte å lure på hva som skjer og tenkte det kanskje kunne være en ambulanse, forteller Nilsson.

Torbjörn Nilsson fikk seg en overraskelse da han oppdaget en taxi i skisporet. Han syns det var litt rart, men tenker at folk kan gjøre feil.

Det var ikke nødetaten som hadde rykket ut, men en taxi som hadde satt seg fast i løypa sørøst for Damtjern i Ringerike.

Nilsson mistenker at sjåføren har kjørt etter GPS uten å ha tenkt seg om.

– Min erfaring er at man ikke kan stole på GPS-en i en slik sammenheng. Du kan bli ledet inn på traktorveier og alt mulig rart, sier Nilsson.

Reddet bilist fra skiløypa

Sporet ser ut som en brøyta vintervei med litt snø på, og i kantene er det bunnløst. Når bilene kjører ut til sidene så blir de stående der, forteller Reidar Brusletto.

At biler kjører seg fast i skiløyper er ikke noe nytt. Tidligere i vinter kom ambulansearbeider Reidar Brusletto en bil til unnsetning i en skiløype på Haugastøl.

– Etter å ha fått en telefon fra en hytteboer, rykket jeg raskt ut og konstaterte at bilen hadde kjørt mange hundre meter inn i skiløypa, sier Brusletto.

I jobben som ambulansearbeider har han flere ganger opplevd å møte på vei som ikke er kjørbar.

– De som sitter på nødsentralen, ser på kartet at her er det kjørevei, noe det da ikke er. Enten er det ikke brøyta, eller så er det en skiløype, sier Brusletto.

Selv om det ikke er fare for liv og helse, er han opptatt av at det uansett er et redningsoppdrag for å få biler løs.

Reidar Brusletto forteller at det er et økende problem at biler kjører seg fast i skiløyper. Er det ikke akutt, så er det største problemet at skiløypene blir ødelagt

At biler kjører utfor, mener Brusletto ikke er så rart.

– I mange tilfeller er det vanskelig å se at det er en skiløype. Noen av skiløypene starter fra parkeringsplasser og til og med fra veier. I tillegg viser GPS-er at det er en fullt kjørbar vei, sier Brusletto.

Løsningen på problemet mener han er god merking ved innfarten til skiløypene

Et kjent fenomen

For å ikke havne på ville veier, oppfordrer Sveen til at man bruker sunn fornuft.

Ifølge seksjonssjef for transport og samfunn i Statens vegvesen Espen Sveen, er biler i skiløypa et kjent fenomen.

– Det er ikke noe nytt. Det har pågått i mange år, sier Sveen.

Nasjonal vegdatabank (NVDB) er det offisielle veinettet for hele landet og er en av hovedkildene til navigasjonssystemer i biler og andre ruteplantjenester på nettet.

Her finner man alle kjørbare veier i Norge med informasjon knyttet til blant annet skilting, fartsgrenser, innkjøring forbudt og bommer.

Google og andre store navigasjonsaktørene bruker Statens vegvesen og NVDB som kilde, men de driver også med egen datafangst, sier Sveen.

Selv om man får informasjon om best egnet vei, kan man havne på ville veier. Spesielt på vinteren.

– Det vi vet, er at private veier eller skogsveier som er kjørbare sommerstid, ofte blir preparert til skiløyper om vinteren. Sånn midlertidig informasjon har ikke vi i Statens vegvesen liggende hos oss, forteller Sveen.

Sammen med Kartverket ser Statens vegvesen nå på muligheten til å hente inn data fra skiløyper, slik at det kommer inn i veinettet i nasjonal vegdatabank.

– Da kan egenskaper som sier noe om eventuell vinterstengning registreres. Dette testes ut i enkelte områder som Sjusjøen i Innlandet, sier Sveen.