Herold

Kjære mamma,

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Livet er så jævlig urettferdig. Du kjempet til siste slutt, og du gikk bort altfor tidlig. Hva gjør vi nå? Du har vært den beste mammaen vi noen gang kunne ønsket oss. Du ble adoptert fra Brasil av mormor og bestefar da du var liten. I ettertid har jeg tenkt mye på tilfeldighetene. Hva om noen andre hadde adoptert deg? Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg fikk verdens beste mormor og bestefar.

Da du fikk meg var du bare 20 år. Den gang var det bare meg, deg, mormor og bestefar. Åtte år senere hadde du gitt meg tre fantastiske søsken. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det var å oppdra fire små barn alene i en alder av 28. Senere fant du Ståle, som du giftet deg med og han ble den pappaen og farsfiguren jeg aldri hadde i livet.

Du var aldri redd for å si fra når noe var urettferdig. Jeg husker da jeg gikk i 4. klasse og kom hjem gråtende fordi noen hadde stjålet laserpennen min. Du satte konfliktsky Marius i bilen og kjørte bort for å hente den tilbake. Du var så rå.

Du hadde en litt utradisjonell måte å oppdra barn på. Litt crazy, men på den beste måten. Du var med på vors på verandaen, kom med hjemmelaget pizza og vann med isbiter når vi begynte å bli for fulle. Gutta kunne prate med deg om alt. Jeg fikk ofte høre at moren min var så jævlig fet.

Jeg vil ikke at du skal bli husket som en ung dame med sykdom. Du var så mye mer enn det. Store deler av tenårene mine besto av å se deg syk. Tre dager i uka, fem timer hver gang, satt du i dialyse. Det var hverdagen din.

I 2023, etter åtte år på venteliste, fikk du beskjed om en donor. Jeg hadde aldri sett deg så glad. Men sånn gikk det ikke. Nyren ble avstøtt, og til slutt måtte den fjernes. Du måtte tilbake til dialyse.

Jeg savner deg så jævlig. Det er så mye du ikke fikk oppleve. Du skulle blitt mormor til barna mine. Vi skulle reist til Brasil sammen. Jeg er redd. Hvem ringer jeg når jeg driter meg ut? Hvem skal kjefte på meg når jeg oppfører meg barnslig rundt middagsbordet?

Du har etterlatt et enormt tomrom, den viktigste biten av meg er borte. Du er fri nå. Uten smerte. Uten lidelse.

Sov godt mamma, Jeg elsker deg over alt på jord.