Herold

Det er mye uro rundt helsetjenestene i Aurskog-Høland. Samtidig finnes det en faglig styrke blant helsefagarbeidere og sykepleiere som sjelden løftes frem. Skal vi sikre gode tjenester fremover, må vi både se utfordringene – og bruke kompetansen vi faktisk har.

De siste månedene har Indre Akershus Blad skrevet en rekke saker om utfordringene i helsesektoren i Aurskog-Høland. Det er viktige saker, og det er helt legitimt at bekymringer løftes frem. Når det handler om helse og omsorg, handler det om tryggheten til oss alle – om våre foreldre, våre barn, våre naboer og oss selv.

Likevel kjenner jeg på et savn etter noe som ikke kommer like tydelig frem: hva som faktisk fungerer, og alt arbeidet som gjøres hver eneste dag av dyktige folk som står midt i tjenestene.

Jeg skriver dette fordi jeg er glad i kommunen min. Og fordi jeg gjennom mange år har fått et unikt innblikk i kompetansen, profesjonaliteten og stå-på-viljen til de som jobber i helsetjenesten her.

Gjennom jobben min som lærer og avdelingsleder på Bjørkelangen videregående – og nå som prorektor ved Fagskolen Viken – har jeg vært så heldig å følge mange av disse unge menneskene helt fra de går ut av ungdomsskolen, til de står med fagbrev og senere fagskolegrad. Jeg vet hvor mye arbeid, ansvar og stolthet de legger i faget sitt.

Vi leser om dystre prognoser: færre hender, flere eldre og økende press. Ja, dette er reelle utfordringer. Men det er også en nasjonal virkelighet – ikke et særtrekk for Aurskog-Høland.

Det som derimot er særpreget, er noe vi snakker altfor lite om: Aurskog-Høland har i mange år vært svært gode til å satse på fagarbeiderne sine.

Mange helsefagarbeidere i kommunen har valgt å ta høyere yrkesfaglig utdanning. Flere har til og med tatt to eller tre studier. Det gjelder blant annet innen demens og alderspsykiatri, målrettet miljøarbeid for mennesker med utviklingshemming, Kreftomsorg og lindrende pleie, hverdagsmestring, sårbare barn og unge, observasjons- og vurderingskompetanse og veiledning av lærlinger. Denne satsingen merkes – og den bør anerkjennes.

Vi skal ta bekymringer på alvor, men vi må også skape trygghet gjennom kunnskap – og ved å løfte frem alt det solide arbeidet som faktisk gjøres hver dag. Av fagarbeidere med lang erfaring, av ansatte som møter pasienter med respekt, tålmodighet og faglig trygghet, og av fagmiljøer som utvikler seg i takt med behovene i befolkningen.

Jeg er stolt av kommunen min. Jeg er stolt av de som hver dag går på jobb i hjemmetjenesten, på institusjon, i tjenester for mennesker med funksjonsnedsettelser, i forebyggende tjenester og i alle støttefunksjonene rundt.

Skal vi klare å møte fremtidens behov, må vi satse bredt. Vi trenger både sykepleiere, fagarbeidere og ansatte som bygger på kompetansen sin gjennom fagskoleutdanning. Det er helheten som gir kvalitet. Mangel på fagfolk – ikke mangel på spesialistkompetanse – er den største utfordringen vi står i. Derfor er det så viktig at Aurskog-Høland har investert i kompetanseutvikling i hele sektoren.

Jeg håper vi fremover klarer å føre en mer balansert samtale om helsetjenestene – en samtale som både erkjenner utfordringene og samtidig løfter frem alt det som fungerer. Det skylder vi både oss selv og alle som står i tjenestene hver eneste dag.

For skal vi lykkes i å møte behovene fremover, er én ting helt avgjørende: Vi må gjøre helsesektoren attraktiv – for fagarbeidere, for sykepleiere og for de unge som skal velge yrke. Det handler om arbeidsvilkår, utviklingsmuligheter og respekt for kompetansen som allerede finnes. Bare slik kan vi skape tjenester som både innbyggere og ansatte kan ha tillit til.