Herold

Viking kan ikke skylde på skader og spisskriser. Tapet mot HamKam i premieren bør tas på rammeste alvor. Av to soleklare grunner.

Viking ble utkjempet, overmannet og sto igjen med null poeng.

I fjor skjedde det samme kun i én kamp i løpet av hele året. Det var mot Brann i Bergen.

Ut over det var Viking best på det som var gratis. Spillerne ville mest, de ga aldri opp – og de sto igjen som mestere til sist.

Slik var det overhodet ikke på Briskeby.

Et seriegull kan gjøre noe med sulten hos spillerne. Når du blir tatt på innsatsen, ved aller første korsvei etter gullet, er det helt legitimt å stille kritiske spørsmål.

Det er nemlig meget bekymringsverdig.

HamKam ville mest. Mye mer enn Viking. Og det er ikke godt nok. Verken fra spillere eller trenere i klubben.

Oppkjøringen har ikke røpet tydelige tegn på manglende sult, men det er selvsagt noe helt annet med seriekamper.

Det er da sannheten, og de ekte svarene, kommer for dagen. Disse var ikke hyggelige på lørdag.

Stoler de FOR mye på dødballer?

Samtidig var nok resultatet litt flatterende for HamKam. Hamar-gjengen var meget effektive. Viking skapte, på sin side, en god del farligheter. Det ville ikke vært mye å si på om det endte uavgjort.

Kanskje kunne også Viking stjålet tre poeng.

Anders Bærtelsen hadde en enorm sjanse på overtid. Hilmir Mikaelsson, Joe Bell, Niklas Fuglestad og Henrik Falchener var også blant dem som burde fått mye mer ut av sine muligheter i denne premieren.

Det får så være.

Det andre hovedmomentet klubben må se på nå handler nemlig om hvordan sjansene skapes for tiden. Akkurat det bør tas på alvor.

Omtrent alt Viking skapte kom etter dødballer. Det var såpass prekært at HamKam-spiss Henrik Udahl sammenlignet laget med Stoke (!) i pausen.

Han hadde også langt på vei rett. Ut over dødballene var viking nærmest ufarlige på Briskeby.

Hvorfor så det slik ut?

Noe av det handler selvsagt om at Edvin Austbø manglet. Han er ligaens beste spiller til å skape overtall. Så god er han blitt, på små flater, at han ofte må markeres av to spillere. Når han utfordrer, og tar seg forbi sin mann, kommer overtall på løpende bånd.

Da vil det automatisk gi Viking en følelse av at ting flyter bedre.

Trenernes utfordring, og den vil på ingen måte forsvinne den dagen Austbø selges, blir å utvikle spillet til Viking. Laget må ha et bedre grunnspill. De må evne å skape flere sjanser mot dype forsvar.

Hvis ikke blir de faktisk et «Stoke-light».

Det kan ha sin sjarm, men er neppe dit klubben ønsker seg. Dødballstyrken, og all treningen på dette, må komme på siden av et godt grunnspill.

Det var også et av momentene trenerne selv pekte tydeligst på etter fjoråret. Dessverre er det vanskelig å se noen veldig tydelig utvikling. Viking er enormt langt unna Bodø/Glimts på feltet.

Arbeidshanskene må på

Ting har gått litt av seg selv lenge nå. Kanskje er det lett å lulle seg inn i troen på at det vil ordne seg uansett etter nesten 220 dager uten tap.

Kanskje er dette en grei vekker?

Nå må arbeidshanskene på igjen. Umiddelbart. Både hos spillere og trenere.

Hovedproblemet til Viking lørdag var ikke først og fremst at laget mangler en klassespiss. Samtidig spiller det selvsagt også inn. En sylskarp spiss ville fort sørget for poeng lørdag.

Det er ingen tvil om at presset for å kjøpe inn en angriper øker på Erik Nevland nå.

Utfordringen er bare at alle andre også skjønner det.

Og da går prisene ytterligere opp.

Video-reel

Vikingbørsen: Eneste som skapte noe

Rekken tok slutt for tannløse seriemestere: – Dette var ikke oss

Derfor er Nevland og Jensen POSITIVE til flytting av storkampen mot Glimt