Kolonisering og fornorskning â med statens egne ord
Det har vÊrt et hardt ordskifte pÄ Nordnorsk debatt og Finnmarkdebatten denne uka. Striden ser ut til Ä gjelde begrepet kolonisering, som har flere betydninger.
Ăn er Ă„ bosette seg i et tynt permanent bosatt omrĂ„de. En annen er Ă„ gjennomfĂžre en politiskâinstitusjonell systemendring. Og i en global, historisk betydning rommer ordet ogsĂ„ det maktregimet europeiske stater etablerte utenfor Europa fra tidlig nytid pĂ„ 1600 tallet til HongkongâoverfĂžringen i 1997 (etter 156 Ă„r med britisk styre).
I denne sammenhengen er det de to fĂžrste betydningene som er relevante: kolonisering som bosetting og kolonisering som virkemiddel i en systemendring. For Ă„ vise dette bruker jeg to eksempler, ett fra Troms og ett fra Finnmark og fra Ă©n og samme kilde: regjeringens biografiside om Jens Holmboe (1821â1891), som ogsĂ„ omtaler hans farfar Jens Holmboe (1752â1804).
Bosettingskolonisering i Bardu og MĂ„lselv
Farfaren, fogd i Senjen og TromsĂž, reiste inn i Bardu i 1783 med en svensk same som veiviser. Regjeringens tekst oppsummerer fĂžlgende: Han «organiserte den sĂžrânorske nyrydding og koloniseringen av Bardu og MĂ„lselv». Dette er kolonisering brukt som bosettingsgrep i indre Troms â et omrĂ„de som var tynt permanent bosatt, men brukt av samer og kystbefolkning.
Kolonisering som virkemiddel i fornorskingen
SĂžnnesĂžnnen, Jens Holmboe (1821â1891), var amtmann i Finnmark fra 1866 og senere justisminister i 1874 og 1882â1883. Om amtmannsperioden skriver regjeringen at han «var aktiv i gjennomfĂžringen av fornorskingspolitikken overfor samer og kvener» og «sĂŠrlig [la] vekt pĂ„ kolonisering og veibygging som nyttige virkemidler i fornorskingen». Her er kolonisering brukt som instrument i en systemendring â sprĂ„klig, kulturelt og institusjonelt.
Konklusjon
I Norge er kolonisering altsĂ„ brukt i offisielle kilder bĂ„de for Ă„ beskrive bosetting (Bardu/MĂ„lselv) og som virkemiddel i en politiskâkulturell systemendring (fornorsking i Finnmark).
Kan en samfunnsforsker bruke koloniale strukturer som analytisk ramme for politikk som aktivt endrer sprÄk, kultur og livsform? Kan en historiker bruke kolonisering om bosetting og migrasjon fra sÞr til nord i Norge?
Svaret pÄ begge mine spÞrsmÄl er ja!
Med dette hÄper jeg pÄ en mer konstruktiv debatt og et sivilisert ordskifte som konsentrerer seg om teksten og om utveksling av argumenter, ikke mistenkeliggjÞring og stempling.