Hvem bygger vi Nord-Norge for?
Om Stargate Norway, Altman og det militĂŠrindustrielle AI-kapplĂžpet
Anders Horne skriver i Fremover at rallartiden er tilbake â bedre enn noensinne. Han har rett i at Narvik nĂ„ stĂ„r foran en mulighet fĂ„ norske byer kan mĂ„le seg med. Og han har rett i at sĂ„rbarhet er den historiske fellen vi mĂ„ unngĂ„. Sist vi bygde byen pĂ„ ett bein, var det jernmalmen og LKAB. Da de automatiserte bort hundrevis av arbeidsplasser og skattereglene endret seg, stagnerte Narvik i flere tiĂ„r.
NĂ„ inviterer vi inn et selskap som nylig undertegnet en avtale med Pentagon â og hvis president og grunnlegger donerte over 25 millioner dollar til en Trump-superpac. SpĂžrsmĂ„let er ikke om vi skal ta imot investeringene. SpĂžrsmĂ„let er om vi forstĂ„r hvem vi tar imot dem fra.
En AI-sjef med to ansikter
Sam Altman, administrerende direktĂžr i OpenAI, er mannen bak Stargate-satsingen globalt. I desember 2024 donerte han Ă©n million dollar av egne midler til Trumps inaugurasjonsfond og mĂžtte opp i Washington ved innsettelsen. «President Trump vil lede landet inn i AI-alderen, og jeg er ivrig etter Ă„ stĂžtte hans innsats,» var formuleringen hans. Det er verdt Ă„ merke seg at Altman gjennom mange Ă„r hadde advart mot Trump, sammenlignet ham med Hitler pĂ„ 1930-tallet, og donert store summer til demokratiske kandidater. Pengene til inaugurasjonsfond kom ikke fra en begeistret Trump-tilhenger â de kom fra en teknologileder som bestemte seg for Ă„ kjĂžpe seg en god plass ved bordet.
Altman var heller ikke alene blant OpenAIs Ăžverste ledelse. Greg Brockman, selskapets president og en av dets sentrale grunnleggere, og hans kone Anna donerte til sammen 25 millioner dollar til MAGA Inc., Trumps superpac. Disse to mennene â Altman og Brockman â er OpenAI. Det er deres selskap som nĂ„ etablerer seg i Bjerkvik.
Da ord og handling skilte lag
Det klareste bildet av hva OpenAI faktisk er, fikk vi i slutten av februar 2026. Trump-administrasjonen utpekte Anthropic â OpenAIs fremste konkurrent â som en «forsyningskjederisiko» for nasjonal sikkerhet og forbĂžd alle fĂžderale etater Ă„ bruke selskapets teknologi. Begrunnelsen? Anthropic nektet Ă„ gi Pentagon rett til Ă„ bruke kunstig intelligens til masseovervĂ„king av egne borgere og til autonome dĂždelige vĂ„pen uten menneskelig kontroll.
Altman hadde timer tidligere skrevet at han stĂžttet Anthropics «rĂžde linjer» mot nettopp dette. Samme kveld signerte han en avtale med Pentagon om bruk av OpenAIs modeller i klassifiserte militĂŠre systemer â uten at disse linjene var eksplisitt tatt inn i kontrakten. Dager etterpĂ„ innrĂžmmet han at kontraktsigneringen «sĂ„ opportunistisk og slurvete ut». Det var sjelden ĂŠrlighet fra en techdirektĂžr. Men ĂŠrligheten etterpĂ„ endrer ikke hva som faktisk skjedde da valget stod mellom markedsandeler og prinsipper.
Narvik â fremtidig NATO-skyinfrastruktur?
Det som gjĂžr bildet enda mer urolig i norsk kontekst, er hva som faktisk er nedfelt i vedtektene til det nyopprettede selskapet Aker Narvik DC. IfĂžlge E24 fremgĂ„r det at selskapet skal vurdere bygging av «forsvarsorienterte skyprosjekter» for Ă„ betjene myndigheter, NATO og europeiske forsvarsentreprenĂžrers behov. Anlegget i Kvandal er altsĂ„ ikke bare planlagt som et kommersielt datasenter â det er designet for Ă„ kunne inngĂ„ i vestlig forsvarsinfrastruktur.
Norges rolle i NATO-samarbeid om teknologi er et legitimt og viktig spĂžrsmĂ„l. Men det er noe prinsipielt annerledes ved at dette avgjĂžres gjennom et privateid konsern med tette bĂ„nd til en uforutsigbar amerikansk administrasjon â uten Ă„pen politisk debatt om hva slags infrastruktur vi er med pĂ„ Ă„ bygge, og pĂ„ hvilke premisser.
De som vil bremse â og de som tier
PĂ„ World Economic Forum i Davos i januar 2026 sa Dario Amodei, sjef for Anthropic, og Demis Hassabis, sjef for Google DeepMind og Googles Gemini-satsing, noe uvanlig: de Ăžnsket begge at utviklingen gikk saktere. «Jeg ville foretrukket Demis' tidslinje. Jeg skulle Ăžnske vi hadde fem til ti Ă„r (fĂžr AGI er en realitet),» sa Amodei. Hassabis svarte at et roligere tempo «kanskje ville vĂŠrt bedre for verden». Begge mente dette var Ăžnskelig â og begge trodde det var umulig, fordi kapplĂžpet mellom USA og Kina gjĂžr ensidig tilbakeholdenhet ugjennomfĂžrbar.
To av verdens mektigste teknologiledere innrĂžmmer Ă„pent at de er fanget i et kapplĂžp de ikke valgte og ikke kan stoppe alene. De ber om hjelp, men ingen svarer.
Sam Altman var ikke en gang del av den samtalen. Han har riktignok ved enkeltanledninger snakket om behovet for internasjonal regulering av AI â men da det faktisk kom til stykket, var han i Det hvite hus og lanserte Stargate med Trump ved sin side. KapplĂžpet mot AGI er for OpenAI ikke et problem Ă„ lĂžse. Det er selve forretningsmodellen.
Det de sier offentlig â og det de sier privat
Tristan Harris, tidligere Google-etiker, har intervjuet ledende AI-forskere og -direktĂžrer om hva de egentlig mener om det de holder pĂ„ med. Det han beskriver er et gjennomgĂ„ende skille mellom det offentlige og det private. Offentlig snakkes det om trygg utvikling, menneskelig kontroll og velferdsgevinster. Privat, sier Harris, er det en utbredt oppfatning om at AGI er uunngĂ„elig, at biologisk liv pĂ„ sikt vil erstattes av digitalt â og at dette betraktes som et fremskritt, ikke en trussel.
Den underliggende begrunnelsen er, ifĂžlge Harris, en slags teknologisk determinisme: «om vi ikke gjĂžr det, gjĂžr noen andre det» â kombinert med en tro pĂ„ at transformasjonen uansett er uunngĂ„elig og i bunn og grunn positiv. Harris advarer om at vi befinner oss i en «pre-traumatisk» fase der vi ser toget komme, men ennĂ„ ikke har grepet om rattet.
Det er i dette lyset vi bĂžr se Stargate Norway. Ikke som et strĂžmkrevende datasenter i Nord-Norge, men som en del av en global infrastruktur drevet frem av aktĂžrer som tror de er pĂ„ vei mot noe irreversibelt â og som har besluttet Ă„ sĂžrge for at de er med pĂ„ ferden, uavhengig av konsekvensene for resten av oss.
SpÞrsmÄlene vi burde ha stilt
Horne skriver at den store forskjellen fra forrige rallartid er at vi nÄ fÄr flere bein Ä stÄ pÄ. Det er et godt poeng. Men det forutsetter at de beinene er stabile. SpÞrsmÄlet som mangler fra den optimistiske fortellingen, er dette: er et selskap med Pentagonavtaler, Trump-donasjoner og en forretningsmodell tuftet pÄ uregulert AGI-utvikling et tryggere bein Ä stÄ pÄ enn LKAB var?
Det handler ikke om Ä avvise investeringene. Det handler om Ä stille krav til dem vi inngÄr avtaler med. Vil norske myndigheter garantere at infrastruktur pÄ norsk jord ikke kan brukes til masseovervÄking eller autonome vÄpensystemer? Hva slags kontraktsklausuler er pÄ plass? Hva skjer med datastrÞmmene som behandles i Bjerkvik? Hvem har innsyn?
Narvik fortjener en ny rallartid. Men rallarene som bygde denne byen visste hvem de jobbet for, og hva de bygde. Det er et rimelig krav Ä stille ogsÄ denne gangen.