Herold

Man kan glede seg over Bodø/Glimts suksess i Europa, men det er ikke udelt positivt for norsk fotball og Tromsø Idrettslag.

Neste uke kan Bodø/Glimt ta seg videre til selveste kvartfinalen i Champions League, den gjeveste turneringen på jordkloden for klubblag.

Det sitter et stykke inne å innrømme for en avis med hovedbase i Tromsø, men vi er stumme av beundring over det Glimt har oppnådd i Europa.

Med 3-0-seier etter første kamp mot Sporting Lisboa, ligger alt til rette for videre avansement. Det er naturstridig at en by med nedgang i folketallet, til 53.638 innbyggere ved årsskiftet, skal hevde seg blant storheter i fotball-Europa.

En god del av våre lesere lar seg begeistre av Glimts ferd i Europa. Andre fortviler. Sånn er fotballkulturen. Den sterke rivaliseringen mellom TIL og Glimt er akkurat som det skal være.

Den samme rivaliseringen finner vi blant lag og supportere i Manchester, Glasgow, Roma, Istanbul og mange andre fotballbyer og -regioner.

Suksess i Champions League innebærer svimlende inntekter for Bodø/Glimt, og mer for hver runde klubben tar seg videre. Gang på gang gjentar fotballfolk her til lands at suksessen er bra for norsk fotball. Det er en sannhet med store modifikasjoner.

Det er først og fremst bra for Bodø/Glimt at klubben lykkes og håver inn penger. Ikke bare kan de investere i nytt stadion, i gode spillere og i et stadig sterkere klubbapparat. Men for hver kamp Kjetil Knutsen og hans menn vinner, øker de også det økonomiske forspranget til resten av fotball-Norge. Det er et faktum.

«Vårres måte» - hva Glimt kan lære oss om å redde Nord-Norge

TIL har allerede fått merke dette. Da TILs daværende hovedtrener Gaute Helstrup og nøkkelspilleren Jostein Gundersen flyttet til Bodø for to år siden, handlet det ikke minst om at Glimt kunne tilby lønninger på et helt annet nivå.

Når Glimt denne sesongen fyller klubbkassa med hundrevis av Champions League-millioner, står de enda sterkere rustet i kampen om spillere, trenere, speidere og andre ressurser.

Mange av disse hentes fra andre norske klubber. Glimt har i prinsippet penger til å hente hvem de måtte ønske. Med sjekkheftet kan Glimt styrke seg selv, samtidig som de svekker hovedkonkurrentene – ikke minst TIL.

Unntaket er spillere som er så gode at de kan selges direkte til store klubber i Europa, som for eksempel TILs midtbanejuvel Jens Hjertø-Dahl.

Ikke misforstå: Glimt har gjort seg fortjent til suksessen og pengene som følger med, men for norsk fotball generelt er det ikke udelt positivt – og for TIL spesielt er det liten grunn til å glede seg over Glimts stadig mer velfylte pengebinge.

Heldigvis er det sånn i fotballens verden at penger ikke er alt. Det er både TIL og Bodø/Glimt tydelige bevis på. For ikke mange år siden var Glimt på randen av konkurs. Og TIL har også hatt store økonomiske utfordringer i mange år fram til helt nylig.

Foran årets sesong i Eliteserien er det flere mange eksperter som tror at TIL kan utfordre Glimt i toppen av tabellen. Veien opp til toppen av pallen er lang, men alt er mulig.