Herold

Slakteren til Coop og Norgesgruppen varsler at det kan bli mer importert kjøtt i norske butikkhyller flere år fremover.

– Vi mangler kjøtt av storfe, gris og lam, sier Svein Fatland, daglig leder i Fatland Ølen, til Nettavisen.

Han sier at de har 20 prosent mindre kjøtt enn de skulle hatt. Fatland leverer både kjøtt og kjøttprodukter til både Norgesgruppen, Coop og norsk kjøttindustri.

Norturas prognose for mars bekrefter også et underskudd på storfe, kalv og gris. Det gjør også KLF, kjøtt- og fjærfebransjens Landsforbund, en interesse- og bransjeorganisasjon for den privateide og frittstående delen av blant annet kjøttbransjen.

De gir et estimat på 20–30 prosent underskudd av storfe i mars, men mindre utover i året. Gris har et underskudd på 2–3 prosent.

Fatland: – En vanskelig situasjon

– Det er en vanskelig sak, vi vil helst ha norsk kjøtt, men tvinges til å kjøpe inn fra andre land fordi det ikke er nok i markedet. Det er en veldig uheldig situasjon, sier han.

– Hvis det ikke er nok kjøtt i butikk, da går folk over på andre varer, og da går kjøttforbruket ned. Vi som jobber med kjøtt vil at forbruket skal være høyest mulig.

Fatland har vært nødt til å importere utenlandsk kjøtt for å holde hjulene i gang. Nå importerer de gris fra Finland, storfe fra Tyskland, og biff, indrefilet og ytrefilet fra Afrika, Namibia og Botswana.

Slakteribedriften tror de må importere kjøtt i to til tre år til før den norske produksjonen kommer opp på et normalt nivå igjen.

Norske forbrukere må derfor belage seg på et utvalg av utenlandsk biff, koteletter og kjøttdeig i lang tid fremover.

Varsler prisøkninger

– Fortsetter det sånn som det har gjort kan det bli prisøkninger for oss, men det er vanskelig å si. Det kan bety høyere kjøttpriser i butikken, sier Fatland.

Fatland viser også til at krig i både Europa og Midtøsten endrer kostnadsbildet.

– Økte kostnader hos norske bønder kan føre til høyere priser i butikkhyllene og større utgifter til produksjon med dyrere drivstoff og strøm.

– Hva er forskjellen på norsk og utenlandsk kjøtt?

– Det er vanskelig å kjenne forskjellen på en norsk, finsk eller tysk gris. Da må du ha god smakssans, sier Fatland og humrer.

Fatland forteller at det er bare ett år siden de hadde for mye gris og storfe.

– Det går i rykk og napp, og det er en vanskelig kunst å vite hvor mye varer som går, og nevner at lite norsk kjøtt på lager er positivt nytt også.

Og uansett hvor rart det kanskje måtte høres ut, er situasjonen ifølge Fatland gunstig for bøndene.

– Det er en gunstig situasjon for den norske bonden. De slipper å betale for regulering på lager. Dermed er det en fordel å lage litt for lite norsk, sier han.

Norgesgruppen: – Vi vil helst selge norsk kjøtt

Kine Søyland, kommunikasjonssjef i Norgesgruppen, opplyser til Nettavisen at Nortura i lengre tid har signalisert et underskudd på norsk kjøtt. Norgesgruppen står bak butikkjedene Kiwi, Meny, Spar og Joker.

– I valget mellom tomme hyller og nok varer benytter våre produsenter utenlandsk råstoff og det er tydelig merket, sier Søyland.

Hun sier at hun ikke har full oversikt over hvilke kjøttprodukter det gjelder.

– Vi har ikke full oversikt over de produktene det gjelder, det vil variere fra butikk til butikk fra uke til uke, sier hun og understreker at det er Nortura som er markedsregulator og at Norgesgruppen helst vil selge norsk kjøtt.

Nortura regulerer tilbud og etterspørsel

Det er Nortura som regulerer kjøttmarkedet ved å balansere tilbud og etterspørsel. Hovedmålet er å unngå store prissvingninger. Hvis det produseres for mye kjøtt, faller prisene dramatisk for kjøttbøndene. Produseres det for lite, stiger prisene for mye og rammer forbrukeren.

I flere år har det vært for mye kjøtt i det norske markedet. Dermed har det ligget mye kjøtt på fryselager. Men de siste året har det vært underskudd som fører til at det må importeres kjøtt fra utlandet.

Tilgangen på kjøtt varierer også gjennom året på grunn av beitesesongen. Det er derfor ikke uvanlig at det er mindre tilgang på for eksempel storfe på starten av året.

Etter at dyrene har beitet seg fete gjennom sommeren, slaktes de på høsten. Mot slutten av året blir dermed tilgangen stor.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=189025