Herold

Kommunen varsler nå at de ikke kommer til å videre gjennomføre Historien om Hallvard. Hva slags kommune ønsker egentlig Lier å være, eventuelt ikke være?

Forestillingen er ikke bare en budsjettpost. Det er en levende møteplass der unge får en mestringsarena, der voksne deler kompetanse, og der profesjonelle og frivillige skaper noe sammen. I 2024 medvirket 70 aktører i alle aldre, i tillegg til et stort frivillig apparat som har sydd, bygd, malt og formet forestillingen. Dette gjorde prosjektet til en av kommunens mest omfattende kulturelle satsninger.

Jeg vil gjerne slå et slag for nestleder i Lier Arbeiderparti, Eirin Folde, som i høst skrev at «kultur er demokratiets blodårer». Jeg kan ikke være mer enig. For kultur er ikke pynt, det er grunnmuren som skaper identitet, felleskap og tilhørighet. Dette er ikke bare idealistiske formuleringer eller kulturvisvas, for forskning viser at kulturelle aktiviteter har målbare effekter. I samfunnsøkonomisk analyse (2024) viser rapporten blant annet at kulturelle aktiviteter har dokumenterte positive effekter på helse, sosial inkludering, kognitiv utvikling og demokratiforståelse. I en verden preget av økende polarisering og uro, trenger vi slike fellesskapsarenaer mer enn noensinne.

Lokal identitet skapes ikke i kommunestyresalen, og den måles ikke i et budsjett. Den skapes i møtene mellom mennesker, på tvers av alder, erfaring og bakgrunn. Historien om Hallvard har vært og kan fremdeles være et slikt forum, hvis kommunen ønsker det. For dette er ikke en forestilling som kunne vært laget hvor som helst. Den er skrevet for Lier. Den spilles på Lier bygdetun. Den handler om liungen Hallvard. Den løftes frem av Liers egne kulturskoleelever, St. Hallvard VGS, teatergrupper og lokale krefter. I 2021 ble den også løftet av Lier kommune selv, som aktivt inviterte publikum til å feire 1001 år med samhold og tilhørighet.

Kommunen foreslår at Historien om Hallvard skal organiseres som en stiftelse. Det er konstruktivt og kan gi prosjektet mer profesjonell struktur og bærekraft på sikt. Det er mange som står klare til å brette opp ermene for å få dette til, men uten økonomisk ryggdekning blir det i praksis som å snekre et hus uten verktøy. Kommunen skaper en armlengdes avstand, men gir ikke prosjektet det fundamentet som trengs for å stå støtt.

Jeg ønsker at Lier kommune skal være en kommune som tar vare på felleskapet sitt og som tar vare på sin egen historie. En kommune som investerer i hvem vi er, og hvem vi vil være. Røttene våre, så vel som liereplene, er verdt å vanne.