Herold

Jonas Gahr Støre risikerer regjeringskrise.

MDG har smelt med døren. SV har trukket seg tilbake til partimøter og prinsipper. Samtidig ligger det på bordet et statsbudsjett som i realiteten er mer grønt og mer venstreorientert enn vi kunne trodd.

Avtalen mellom Ap, Sp og Rødt skal gi velferd, sterkere kommuneøkonomi, økt bemanning i barnehagene, en start på tannhelsereform og en utvidelse av gratis SFO.

Den sikrer også nei til gruvedrift på havbunnen de neste årene og en tydeligere linje i solidaritet med Palestina. Det er gjennomslag SV og MDG kunne jublet for.

MDG har fått en økning i CO₂‑avgiften, styrket kollektivsatsing og klimaseire, men krevde det de visste det ikke finnes flertall for. Nemlig letestans og en kursendring i oljepolitikken.

SV har på sin side fått lister med Gaza‑ og fordelingsvedtak med sitt avtrykk på, men peker på helheten – og lar Rødt stå igjen alene og feire gevinstene de i stor grad har forhandlet fram sammen.

Alt dette skjer mens statsbudsjettet er lagt med stramt grep om økonomien. Regjeringen bruker 2,8 prosent av oljeformuen neste år – mindre enn den forventede realavkastningen av fondet. Hensikten er å holde prisveksten nede og arbeidsledigheten lav, samtidig som velferden styrkes.

Det er ikke realistisk å kreve at Støre skal kjøpe seg et enda grønnere og rødere kompromiss ved å bruke mer oljepenger eller skape usikkerhet i olje‑ og gassnæringen. Han har ansvaret for helheten, ikke bare for å legge til rette for at MDG kan fortelle om sine klimagevinster eller at SV skal bestemme hvordan oljefondet skal styres.

Oljen og oljefondet er for viktig for Norge til at Støre kan gi etter for naive krav.

*Ironien nå er at det er Arild Hermstad som er villig til å sende Norge inn i et nytt år uten vedtatt statsbudsjett, og som dermed bidrar til å gjøre Sylvi Listhaug til en teoretisk statsministerkandidat. MDG lovet velgerne at de aldri skulle gi Frp makt. *

Samtidig kan Trygve Slagsvold Vedum tillate seg et bredt smil. Først vant han på Aps ferje‑tabbe. Nå har Sp også fått fjernet den planlagte økningen i bensin‑ og dieselavgiftene og styrket kommuneøkonomien. Viktige sakerfor et parti som lever av distriktsmisnøye. Vedum kan også påpeke at klimatiltakene ikke rammer økonomien vår mer enn vi tåler.

Budsjettkaoset viser at Norge ikke er i noen ideell politisk situasjon. Men alternativet er ikke bedre. På høyresiden er Høyre i ledervakum og må først finne ut hvem som faktisk skal styre partiet, før noen kan spørre om de er i stand til å styre landet. Fremskrittspartiet er det største opposisjonspartiet, men Listhaug har ikke noe stabilt flertall i ryggen.

I verste fall ender dette i regjeringskrise. Støre kan forsøke å hente et flertall ved å gi Høyre skattepolitiske innrømmelser. Han kan falle på budsjettet og overlate nøklene til Listhaug, i visshet om at en slik regjering raskt vil kollapse.

Eller vi kan få en runde med krise og midlertidige fullmakter, før Støre kommer tilbake på nyåret og styrer videre. Da vil han også være friere til å hente støtte fra sak til sak.