Når foreldrene bare Vippser, lærer vi ikke pengenes verdi
Plus
Summetonen er Bergens puls, sjel og ventil for akutt frustrasjon, glede, raseri, eller et godt eller dumt spørsmål. Innleggene står for innsenderens regning.
Send ditt innlegg til summetonen@ba.no
Vi vil jobbe
– Vi savner jobber for unge under 18. Får vi tjene våre egne penger, får vi et bedre forhold til pengebruk og hva pengene er verdt. Når foreldrene bare Vippser penger, lærer vi ikke pengenes verdi.
Pernille og Charlotte (begge snart 15)
Asfaltslitasje
Sjøgaten ved Sandvikstorget: Asfalten slites og hjulspor skapes. Vannet finner ikke veien bort til sluket, men blir liggende i hjulsporet, og med riktig timing og sted blir bergenserne bombardert med skittvann fra hjulsporet!
Under asfalten ligger det diagonal-mønster og venter på lyset, og jeg håper og tror at de bergenske lunger som skal vokse opp her får gode kår med ren luft med et drag av sjøluft. Vi har mulighet, men har vi forstanden? Det gjenstår å se.
Arvid Fjæren, gammel brolegger
Lave priser?
– Rema 1000 liker fortsatt å kalle seg en lavpriskjede, men for oss som faktisk handler der, er virkeligheten en helt annen. Hyllene fylles opp av egne merkevarer, mens kjente og rimeligere produkter forsvinner én etter én.
Resultatet er at handlekurven blir dyrere, utvalget dårligere, og kundene med stramt budsjett skyves ut døren. Når kunder påpeker dette, får de det samme ferdigskrevne svaret hver gang: «Økte matpriser er et internasjonalt fenomen ... vi kommer godt ut i pristester ... vi tilpasser sortimentet etter trender ... vi har alltid rimeligere alternativer.» Dette er ikke et svar – det er en bortforklaring. Og det treffer ikke realiteten i butikkene. For det som faktisk skjer, er dette:
Rema prioriterer egne merkevarer fordi de tjener mer på dem. Derfor forsvinner billige alternativer fra andre produsenter.
Premiumvarer som Kolonihagen, Stange og Marta rekesalat tar stadig mer plass, selv om prisene er milevis unna «bare lave priser».
Rimelige hverdagsvarer blir borte, og kundene må løpe til Kiwi og Extra for å finne det Rema har kvittet seg med.
Tomme hyller og dårlig vareflyt gjør situasjonen enda verre.
Appen er ribbet for fordeler, mens konkurrentene gir mer igjen. Når Rema sier at de «tilpasser sortimentet etter trender», betyr det i praksis at de velger varer som gir dem høyest margin – ikke varer som folk faktisk har råd til. Det er derfor Rema begynner å ligne mer på Meny enn på en lavpriskjede. Og når de sier at de «alltid har rimeligere alternativer», er det ofte snakk om egne produkter som ikke holder samme kvalitet, eller som ikke finnes i alle kategorier. Det hjelper lite å ha én billig pastatype hvis alt annet rundt den har blitt dyrere.
Rema kan gjerne være opptatt av sin egen bunnlinje. Men da må de tåle at kundene er opptatt av sin. Og akkurat nå er det mange som opplever at Rema 1000 ikke lenger er for folk flest – men for dem som har råd til å betale for kjedens nye strategi.
Tommy Nilsen
Svar: Takk for at du deler dine erfaringer og tanker om sortimentet vårt, Tommy. Kundene våre er den viktigste tilbakemeldingen vi har, og vi tar slike innspill på alvor. Rema 1000 er og skal være en lavpriskjede, og hele forretningsmodellen vår handler om å gjøre handlekurven så billig som mulig, for flest mulig. Det er også grunnen til at vi jevnlig kommer svært godt ut i uavhengige pristester.
Samtidig tilpasser vi sortimentet løpende etter hva kundene etterspør. Våre egne merkevarer er en viktig del av dette, fordi de ofte gjør det mulig å tilby god kvalitet til en lavere pris enn tilsvarende merkevarer. Når vi utvikler egne produkter, kan vi også stille tydelige krav til kvalitet, ingredienser, dyrevelferd og bærekraft i hele leverandørkjeden.
Det betyr likevel ikke at vi kun satser på egne produkter. I butikkene våre finner kundene fortsatt et bredt utvalg av varer fra mange leverandører. Samtidig har vi også premiumprodukter for dem som ønsker det, mens rimeligere alternativer alltid finnes i hyllene, blant annet gjennom våre lavprismerker. Som dagligvareaktør selger vi mat til nær en fjerdedel av Norges befolkning. Nettopp derfor er det viktig for oss å tilby varer som både er rimelige, trygge og produsert på en ansvarlig måte.
I arbeidet med egne merkevarer samarbeider vi i dag med over 600 produksjonssteder i mange land, hvor majoriteten av leverandørene har signert våre etiske retningslinjer og følger krav til ansvarlig produksjon. Vi forstår godt at mange er opptatt av matprisene, det er vi også. Derfor jobber vi hver eneste dag for at kundene våre skal få mest mulig for pengene når de handler hos oss.
Hilsen Rema 1000
Tusen takk
– Vi vil takke for et fantastisk arrangement på Løvåsen sykehjem torsdag 11. mars. Kadettballet som holdes årlig på Løvåsen sykehjem, med disse flotte ungdommene i uniformer. Vi var cirka 160 til stede, pasienter, pårørende og frivillige. Fredrik Eldholm med band fyrte opp med masse god musikk og noen av pasientene som hadde vært giret på swing i gamle dager fikk virkelig svingt seg! Det var en fantastisk hyggelig stund.
De fenomenale frivillige serverte kanapeer, mineralvann og vin til dem som ville ha det. I det helt tatt så ligger det en enorm innsats bak et slikt arrangement, fra ledelsen, ved Beate Trellevik, og ikke minst alle de frivillige.
Min mann Edvard som fylte 95 år samme dag, fikk en fantastisk dag i det hele tatt. Dagen startet ved frokostbordet, det var laget en stor, flott kake til alle, det var bursdagssang og flagg på bordet.
De to lederne, en mann og en dame, fra Sjøkrigsskolen kom og hilste på min mann og han fikk fortelle om sine tre år i marinen. – Min mann utdannet seg som radiotelegrafist og deretter reiste han i utenriksfart i fem år. Jeg bodde i Rotterdam i 1954 og 1955, i 1954 hadde vi ikke sett hverandre på to år og fra den dagen har det vært oss to. – Dette med marinen og den opplevelsen ... Det var fantastisk å vokse opp i den tiden som vi gjorde. Med jobb og en fremtid.
Vi håper for alle at det blir fred på jord.
Jeg vil igjen si, på Edvard og mine vegne, at dette arrangementet var en kjempestor opplevelse. Tusen takk til ledelse og de frivillige.
Inger Lill Johansen
Økonomi
– I tirsdagens BA svarer Bymiljøetaten i kommunen Bengt Nyquist vedrørende fortauene på Landås. Etaten skriver her at Bergen kommune er i en krevende økonomisk situasjon. Men kommunen gikk med 163 millioner kroner i overskudd i 2025,så spesielt krevende er vel ikke økonomien nå ...
Odd Inge Matre, Loddefjord
Buekorps
– Det er utrolig gledelig at det strømmer nye medlemmer til byens buekorps. Buekorps er en veldig spesiell bergenstradisjon, og en virkelig fordel man oppnår ved å ha gått i buekorps er at du får en rekke bekjente, som du kanskje kan be om en tjeneste i en litt vanskelig situasjon. Jeg anbefaler derfor alle, og også foreldre med ikke-bergensk bakgrunn, å sende sine barn i buekorps. Ikke minst i dagens situasjon vil dette være av stor betydning.
Arne Gabrielsen
For fort
– Jeg synes endringen i værmeldingen på TV 2 er bra. Det jeg reagerer på er at langtidsvarselet går altfor fort og er svært overfladisk. Går det an å spandere noen ekstra minutter på langtidsvarselet, slik at det gir mening?
Med vennlig hilsen BA-leser
Turistbyen
– Vi er på rundtur i Norge. Begynte i Tromsø og nå har vi to dager i Bergen. Vi hadde sett bilder av Bergen på Instagram. Fjellene, fjorden og ikke minst de fargerike husene lokket oss hit. Av alle stedene vi har sett liker vi Tromsø og Bergen best. Tromsø for snøen og det arktiske landskapet, Bergen for det sjarmerende sentrum. Vi var klar over at det regner mye i Bergen, men vi kommer fra en regnfull by på vestkysten av Frankrike, så vi er vi er vant til det. I Bergen bor vi på en airbnb og har gangavstand til alt. Det er lett å være turist i Bergen, og vi kommer gjerne tilbake til sommeren!
Chloé og Léna fra Bretagne
Les flere summetoner her: Derfor hyller studentene Bergen