Herold

For en stund siden gikk ordfører Odd Emil Ingebrigtsen og delte sine tanker om en samlet Salten-kommune. Dette utløste mye kritikk, der de som er imot forslaget også fremstilte småkommunene som «Bodøs melkekyr», om sammenslåingen skulle bli en realitet. De som var raske med å kritisere kommunesammenslåing har kanskje latt følelser komme fremfor bærekraft?

Ordføreren i Hamarøy, Britt Kristoffersen Løksa (Sp) var ute i AN og fryktet for at en sammenslått Salten-kommune i mindre grad vil ivareta Hamarøy kommune sine interesser.

Jeg foreslår da å se til Misvær, som tidligere var en del av Skjerstad kommune, og nå er i Bodø kommune. Mange vil nok hevde at Misvær skole aldri hadde blitt bygd, hvis det ikke var for sammenslåingen. Bredbåndet i området kom kanskje også takket være at Skjerstad kommune slo seg sammen med Bodø kommune.

Ved et slikt tiltak som Bodø-ordføreren foreslår, støttet av varaordfører Ida Gudding Johnsen, vil småkommunenes interesser etter mitt skjønn bli bedre ivaretatt. Måten økonomiske ressurser blir brukt i de andre kommunene, som kommunedirektørstillinger, kunne blitt til sammenslåtte stillinger. Da Skjerstad kommune ble oppløst, mistet ingen fra kommunen jobben sin, så det bør dermed ikke være ei bekymring. For mange godt betalte kommunedirektører og ordførere kunne blitt til omdisponerte midler til å opprettholde tilbud til blant annet eldreomsorgen i distriktene. I stedet ser vi nå at dette sentraliseres, uten at administrative stillinger reduseres. I forhold til innbyggertall er det enkelt å forstå at drift av Bodø kommune isolert sett er langt mer effektiv enn Nord-Salten kommunene. De 6 kommunedirektørene i Salten tjener alene, til sammen rundt 10 millioner kroner. Det må da være mer økonomisk forsvarlig å spare inn disse pengene, som da kan gå til å styrke etterlengtede tilbud til vanlige folk.

Det er også lett å merke seg mye fraflytting, noe som tidligere nevnte Hamarøy kommune over tid også opplever. Skolen på Storjord i Hamarøy ble nedlagt i 2021 og næringslivet har ikke hatt det så lett etter koronapandemien. Dette frontkrasjer med å holde det lokale samfunnshjulet gående. Dette bremser naturligvis også investeringsviljen, og derved også en mer langsiktig styrking av næringslivet. Bedriftene er opptatt av rekruttering, og arbeidsfolk tiltrekkes ikke til bygder uten et skoletilbud. Når en kjører langs E6 opp til Bognes fergekai møter en etter min mening på kun ett tettsted som virker velfungerende, Innhavet i Hamarøy. Tilbudene ellers, som på omsorgssenteret på Drag har vel neppe vært av det beste slaget. Nedleggelse av døgnvakt på omsorgsboligene på Storjord peker på at tilbudet har ikke vært godt nok. Slike tilbud tror jeg kan bli styrket om Hamarøy blir en del av en eventuell Salten-kommune. En styrke for næringslivet, for økonomien og for distriktenes interesser.

Demokratisk sett vil en kommunesammenslåing absolutt være nyttig. For hvor stor er sjansen for at habilitetsspørsmålet er relevant i en kommune med 3000 innbyggere? Dette er åpenbart et problem som mange småkommuner og næringslivet møter på daglig. Vi kan jo ikke ha et system der det viktigste er å ha «partiboka» i orden.

Tallenes tale er klar. Siste oppdaterte tall fra SSB fra 2024 sier at kommunenes driftsutgifter per innbygger, så har Hamarøy kommune klart høyest kommunale kostnader i forhold til innbyggertall av Salten-kommunene. Hamarøys kostnader per innbygger er 180 620 kr. I Bodø er tilsvarende tall 108 857 kr per innbygger. Dette synes jeg er en interessant diskusjon å ta. Konklusjonen er altså at Hamarøys kostnader er 71 763 kr mer per innbygger, altså 66 % høyere enn Bodø kommune. Hamarøy kommune hadde 2729 innbyggere i 2024. Ifølge SSB sine tall har Hamarøy en merkostnad på svimlende 195 millioner i 2024, dette sett opp mot kostnadene i Bodø kommune. I mitt hode er dette 195 millioner kroner som heller kunne blitt brukt på styrking av næringsliv, tilbud for barn og unge, infrastruktur og eldreomsorg, som ville vært til stor nytte for en samlet Salten-kommune.

Samtidig som tallene taler, så taler også jeg om at småkommunene i Salten har vært mestere på pengesløsing. En krone kan heller ikke brukes to ganger. Hvis vi skal styrke distriktene, forbedre økonomien og gjøre Salten til et attraktivt bostedsområde i fremtiden, kan vi ikke se dette toget gå uten videre tanke fra perrongen. Min tale til ordføreren i Hamarøy og de andre småkommunene er også klar: tenk på næringslivet, tenk på befolkningen, og tenk fremover, og langsiktig.