Herold

I et nylig leserinnlegg i Aura Avis trekker Gisle Meyer frem planene om en økogrend på Meisingset som et eksempel på et tiltak som kan gi kommunen nye økonomiske utfordringer. Det er imidlertid ikke helt klart hva slags utfordringer det siktes til. Når prosjektet først nevnes i den sammenhengen, kan det derfor være nyttig å si litt mer om hva dette faktisk innebærer.

En økogrend er i praksis et lite boligfellesskap planlagt med fokus på bærekraft, fellesskap og lokale ressurser. Det finnes mange varianter, men noen fellestrekk går ofte igjen. Slike områder består gjerne av 10-30 boliger som ligger relativt tett, med felles uteområder. Tanken er ikke bare at man bor ved siden av hverandre, men at man også deler enkelte funksjoner.

Mange økogrender har for eksempel felleshus, verksted, felles hage eller dyrking, og noen ganger også deling av redskaper. Det legges ofte vekt på energieffektive bygg, naturvennlig planlegging og god ressursutnyttelse. Samtidig legges det vekt på naboskap, samarbeid og felles møteplasser.

Typisk tiltrekker slike prosjekter barnefamilier, folk i etableringsfasen og mennesker som ønsker et sosialt bomiljø nær naturen. Slike prosjekter er utbredt i Danmark og Tyskland. Hurdal Økolandsby er et norsk eksempel, hvor det i dag finnes rundt 70 boliger.

Planene på Meisingset springer ut av et lokalt initiativ. Kommunens rolle er i hovedsak knyttet til planbehandling, slik den også er ved andre boligprosjekter. Målet er ikke bare å «redde en skole». Gjennom arbeidet i Trivselsbygda Meisingset ønsker vi å legge til rette for nye boliger, tiltrekke nye innbyggere og bidra til utvikling av bygda.

Meyer beskriver kommunens demografiske utfordringer, med lav aldersbæreevne og behov for flere yngre innbyggere. Noen vil hevde at det ikke er nok å bygge boliger – det må også finnes arbeidsplasser. Men dette er litt av høna-og-egget-problemet i distriktsutvikling. Bedrifter trenger arbeidskraft, men folk flytter ikke til et sted hvor det ikke finnes boliger.

Tingvoll er allerede en pendlerkommune, og mange arbeider i nabokommuner som Sunndal. Samtidig har Sunndal kommune selv pekt på at boliger kan bli en knapp faktor for bosetting, og at næringslivet etterspør et mer variert boligtilbud. Når arbeidsmarkedet fungerer regionalt, blir tilgang på boliger en viktig del av hvordan man tiltrekker arbeidskraft til regionen. Å legge til rette for boliger er derfor ikke i motsetning til næringsutvikling – det er en forutsetning for den.

Meyer påpeker behovet for en sterkere satsing på næringsutvikling, men også tiltak for å skape vekst. Et privat initiativ for etablering av en økogrend er nettopp et slikt tiltak. Resultatet Meyer selv etterlyser – kunder til butikkene, elever til skolene, oppdrag for entreprenører og økte skatteinntekter – følger også av økt bosetting.

Målet for oss alle må være å gjøre Tingvoll til et sted hvor folk ønsker å bosette seg, arbeide og bli værende. Da trenger vi både arbeidsplasser, boliger og initiativ som kan bidra til utvikling. Økogrenda på Meisingset er et slikt initiativ, og fortjener en åpen og kunnskapsbasert diskusjon om hvilke muligheter den kan gi for lokalsamfunnet.