Herold

Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) er under press. Nå som FNs kvinnekommisjon avholdes, har vi som nordiske parlamentarikere tillit til at våre regjeringer står støtt i kampen for disse rettighetene.

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med.

Det siste året har vi sett at retten til kroppslig autonomi, global helse og likestilling utfordres på måter som ville vært utenkelige for bare få år siden. Beskyttelsesmekanismer for reproduktiv helse er under press, ressurser blir trukket tilbake, og velorganiserte aktører over hele Europa arbeider for å reversere fremskritt som en gang virket sikre.

Når regjeringer samles til denne vårens forhandlinger i FNs kvinnekommisjon og FNs befolkningskommisjon (Commision on Population and Development, CPD), gjør de det i en global kontekst preget av økende press på rettigheter, normer og det multilaterale systemet. Seksuelle og reproduktive rettigheter, likestilling og LGBTI+-rettigheter utfordres stadig oftere, ikke bare gjennom enkeltstående tilbakeslag, men som en del av bredere og mer koordinerte politiske bevegelser.

Innleggsforfattere

• Kai Steffen Østensen (Ap), styreleder, Silje Hjemdal (FrP), nestleder og Kathy Lie (SV), nestleder for Stortingsnettverket for SRHR, Norge.
• Birgitte Vind (Socialdemokratiet), styreleder, Folketingets nettverk for SRHR og likestilling, Danmark.
• Linnéa Wickman (Socialdemokraterna), Ulrika Westerlund (Miljöpartiet) og Gudrun Brunegård (Kristdemokraterna), nestledere for Riksdagens tverrpolitiske SRHR nettverk, Sverige.
• Saara Hyrkkö (Gröna förbundet), leder for Riksdagens tverrpolitiske SRHR nettverk, Finland.

Som nordiske parlamentarikere er vi bekymret, og vi ber de nordiske regjeringene stå fast ved den globale forpliktelsen til SRHR. Disse grunnleggende rettighetene, både for enkeltmennesket og for økonomisk utvikling, må fortsatt være en prioritet.

Må anerkjennes som menneskerettigheter

I FN-foraene CSW og CPD fremforhandler medlemslandene globale politiske rammeverk for likestilling og for befolkning og utvikling, inkludert seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. De bestemmer retningen som senere påvirker nasjonal lovgivning, politiske prioriteringer og handlingsrommet for sivilsamfunnet verden over.

I denne sammenhengen har de nordiske landene et særlig ansvar. Historisk sett har Norden vært blant de fremste og mest konsekvente globale forkjemperne for likestilling, seksuelle og reproduktive rettigheter, samt et sterkt multilateralt system. Det er avgjørende at de nordiske landene opprettholder en tydelig, sammenhengende og samlet progressiv tilnærming i de kommende forhandlingene i FN. Det forutsetter åpenhet og klarhet om prinsippene og verdiene som utgjør vårt felles normative fundament.

Rettigheter er bare reelle dersom vi gir dem en stemme, og lederskap i FN krever både samhold og mot.

For oss som parlamentarikere er det grunnleggende at seksuell og reproduktiv helse og rettigheter anerkjennes som menneskerettigheter.

Det inkluderer retten til kroppslig autonomi, tilgang til prevensjon, trygg abort og helhetlig seksualitetsundervisning. Likestilling må forbli et kjernepolitisk mål, og våre regjeringer må motsette seg ethvert forsøk på å svekke beskyttelsen av mangfoldet av kvinner og jenter gjennom upresist språk eller unntaksbestemmelser. Samtidig er det avgjørende å verne FNs eksisterende normative rammeverk, inkludert Beijing Platform for Action og ICPD Programme of Action, som fortsatt fungerer som viktige felles referansepunkter.

CSW og CPD handler derfor ikke bare om å inngå kompromisser, men om å ta ansvar for retningen det internasjonale samfunnet beveger seg i. Valgene som tas i FN, sender signaler langt utover forhandlingsrommene i New York City og bidrar til å forme det politiske landskapet der nasjonale myndigheter og sivilsamfunnaktører opererer. Her er et sterkt og uavhengig sivilsamfunn en forutsetning for bærekraftig og inkluderende utvikling.

Les også på Altinget: Kaller helseministeren inn på teppet etter Altinget-saker om atomavfall: – Svært bekymringsfullt

Vi må stå samlet

Troverdig globalt lederskap forutsetter fokus også på hjemmebane. Selv om vi i Norden har en stolt tradisjon for å fremme likestilling, står vi fortsatt overfor alvorlige utfordringer knyttet til seksuell og kjønnsbasert vold og polariserte debatter om kjønn og rettigheter.

Erfaring viser at rettigheter best beskyttes gjennom kontinuerlig politisk engasjement, tydelig kommunikasjon og vilje til å møte nye utfordringer på en konstruktiv og vedvarende måte. Skal Norden forbli en progressiv stemme internasjonalt, er det viktig å fortsette å styrke og videreutvikle arbeidet for likestilling og rettigheter nasjonalt.

De nordiske landene må også stå samlet sammen med globale allierte. Aktører som utfordrer og trekker tilbake seksuelle og reproduktive rettigheter og likestilling, er godt koordinerte. Det må vi også være.

Under forhandlingene i CSW og CPD oppfordrer vi våre nordiske regjeringer til å fortsette å opptre som tydelige, rettighetsbaserte og konstruktive bidragsytere i internasjonalt samarbeid.

Rettigheter er bare reelle dersom vi gir dem en stemme, og lederskap i FN krever både samhold og mot.

Les også på Altinget: Pandemivernet som uteble

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.