Herold

De svært populære og idylliske bildene fra Oslomarka skjuler en dramatisk historie og et av byens største uløste problemer.

Eirik Lysholm bio til byline

Avisa Oslo har besøkt to karer som har flyttet ut i marka for å spare penger. Økonom Hallgeir Kvadsheim hyller initiativet, men tror ideen er for de færreste.

Det har han helt rett i.

Likevel er det hundretusener som har sett bildene av livet i marka og som kanskje drømmer om både et enklere liv og lavere kostnader.

Men hvor idyllisk er det egentlig?

Rullefortelling markakommentar

Helt sist i boligkøen

Boligmangelen i Oslo var enorm før blokkene begynte å skyte opp i drabantbyene. Ifølge FriFagbevegelse sto det i 1948 14.161 familier, eller 36.448 voksne og 7.148 barn, på Oslo leiegårdskontors lister over boligsøkende. Enslige menn kom helt sist i boligkøen.

Harald Grande var en slik mann. Han kom hjem fra tysklandsbrigaden og slet med angst og alkohol. Klarte ikke å kjøre kollektivt. Fikk seg ikke vanlig leilighet.

For Harald, som for mange andre, ble løsningen en enkel, selvbygget hytte i marka. Uten vann, strøm eller varmekilder. Nesten uten isolasjon. Men det var tak over hodet.

I Årvollåsen og Grefsenåsen ble det etablert en uteliggerkoloni.

Det eneste som er mer uverdig enn selve boforholdene, er måten de tok slutt på. I 1964 gikk Oslo kommune til aksjon mot uteliggerne. De brant ned nesten hver eneste en av uteliggerhyttene. Den utløsende årsaken til at kolonien ble brent ned, var et fylleslagsmål som endte med drap i ei av hyttene.

I gamle dager var det lite boligflipping

Fortsatt står det der, huset Harald bygget for seg selv. Her var han trygg. En konge i sitt eget rike, med utsikt til hele byen.

Om han hadde lagt ut bilder fra livet sitt på sosiale medier, ville sikkert Harald fått hundretusener av likes. Noe av det ville sett ut som en idyll.

Men historien bak ville vært den samme som nå: At Oslo har for få boliger for etterspørselen, og at det for veldig mange er altfor dyrt å bo i byen vår.

I gamle dager var det lite boligflipping og folk som flikker, pynter, pusser opp og deler sin idyll med venner og følgere. Den gang var det direkte boligmangel, og ikke så lett for enkeltpersoner å bli rik eller framstå vellykket med utgangspunkt i eiendomsmarkedet.

Det underliggende problemet er imidlertid helt likt: Velstanden er ikke for alle, og så lenge etterspørselen etter boliger er stor og byutviklingen henger etter, har Oslo et samfunnsproblem som må løses.

Bak noen få menneskers idyll, skjuler det seg nemlig mange menneskers mareritt og en lang rekke politikere som har sviktet, mens byen vokser.

Det er et faktum som aldri må få lov til å bli oversett eller misforstått.

• Hvis du vil legge en tur i finværet til uteliggerhytta i Grefsenkollen, finner du her veibeskrivelse og ytterligere informasjon fra Den Norske Turistforening på UT.no.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Reelsvideoer SoMe – LEGG DENNE NEDERST I ALLE SAKER

Dropper leilighet i byen. Det spesielle valget hylles: – Mye mer effektivt

Jørgen (30) tjener 700.000 kroner i året. Det eneste han har råd til er en garasjeplass

Her bodde Harald på hemmelighet adresse. Ingen fant ham på 25 år

Stakkars mann i «nøkternt hus» på Ullern