Herold

Framgangen i Ukraina har vært beskjeden. Nå håper Vladimir Putin at diplomatiet kan gi ham seieren de ikke klarer å oppnå på slagmarken, sier norsk ekspert.

De ukrainske soldatene kjemper mot en strøm av russiske soldater langs frontlinja, mens diplomatiet går på høygir for finne en fredsplan mellom landene.

Krigen har gått inn i sitt femte år, og de siste ukene har Ukraina og Russland gjennomført flere fredssamtaler, men Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er ikke fornøyd med den siste runden av samtaler. Han mener at «sensitive politiske spørsmål» ikke er håndtert.

- Slik det står i dag, kan vi ikke si at resultatet er tilstrekkelig, sa Zelenskyj i sin daglige videotale etter forhandlingene.

Vladimir Putins styrker har erobret mindre enn én prosent av Ukrainas landareal i løpet av det siste året.

- Fryktelig mange vil dø

Prognosene for at de skal ta tilbake de siste 20 prosentene av Donetsk varierer, men noen eksperter antyder at det kan ta flere år.

- Med det tempoet de rykker fram nå vil det ta minst to år. Hvis vi legger til grunn de samme tapstallene som i dag, vil Russland miste opp mot 400 000 soldater i året. Det er fryktelig mange menneskeliv, sier Arne Bård Dalhaug til Dagbladet.

Den pensjonerte generalløytnanten tror det sitter langt inne for Vladimir Putin å sette seg ved forhandlingsbordet.

- I det øyeblikket en fredsplan er utformet slik at Ukraina og Europa tenker at dette er en bra plan, så vil en slik plan neppe være spiselig for Russland. Det forslaget som nå ligger på bordet, er noe Russland ikke kan akseptere, sier han.

Årsaken til dette er at den vil inneholde en eller annen form for kompromiss, noe Dalhaug mener er utenkelig for Russland.

- Da vil andre stater få en hånd på rattet i den russiske utviklingen, og det vil ikke Putin godta. Krigen skal avsluttes ved at Russland dikterer fredsbetingelsene, de skal ikke forhandles.

- Hva skal til for at Putin blir så presset at han kanskje må sette seg ned og inngå noen kompromiss?

- Det tror jeg er ganske mye, men kombinasjonen av svært dårlig økonomi og tvangsrekruttering av soldater fra de store byene, kan føre til at Putin må forhandle, sier Dalhaug.

Økonomiske problemer i Russland

Økonomien begynner trolig å bli et stadig større problem for Russland. Russlands inntekter fra olje og gass falt med 24 prosent i 2025, det laveste nivået siden 2020. Fra 1103 milliarder kroner i fjor, ned fra 1446 milliarder i 2024.

For første gang siden fullskalainvasjonen startet i februar 2022, kuttes det nå i forsvarsbudsjettet. Dette fremgår av en rapport som Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har laget.

De faktiske forsvarsutgiftene anslås til minst 7,6 prosent av BNP for inneværende år, som er en nedgang fra 8,7 prosent i 2025.

- Det er et vendepunkt fordi det er første gang i krigen at de ikke får økte budsjetter. Den russiske økonomiens vekst har sunket ganske kraftig i den siste periodene, og det fører til høyere skatter og avgifter, sier Arne Bård Dalhaug.

I 2025 ble rundt 40 prosent av det russiske statsbudsjettet brukt på forsvaret og landets krigføring i Ukraina. I et forsøk på å kompensere, har russiske myndigheter nå blant annet hevet inntektsskatten og økt merverdiavgiften fra 20 til 22 prosent.

Russiske myndigheter forventer at økningen bare i år vil gi 150 milliarder kroner mer i statskassen, men for russere flest vil det innebære høyere priser og økt press på husholdningsbudsjettet.

Med sentralbankens anslag om en årlig inflasjon på opptil 5,5 prosent i år, klager russere også over høyere strømregninger, drivstoffpriser, butikkpriser og restaurantregninger.

- Putin er en patologisk løgner

Så langt i krigen har Vladimir Putin og Donald Trump møttes flere ganger for å finne en løsning på krigen i Ukraina. Den amerikanske presidenten har tidvis vært frustrert over makthaverne i Kreml, og på ingen måte løst krigen på en dag som han lovet i valgkampen.

-Jeg tror ikke amerikanerne har forstått at Putin ikke har planer om å forhandle om fred. Det er rett og slett ingen kompetente mennesker rundt Trump som har forklart ham at Putin er en patologisk løgner som manipulere Trump for å holde krigen gående, sier Dalhaug.

Han mener Donald Trump lever i den illusjonen at han tror han kan påvirke Putin.

- Det kan han trolig ikke. Det finnes ikke noen beviser fra amerikanske eller europeisk side at de har klart å påvirke utviklingen i Kreml. Den utviklingen følger sin egen logikk, og man skal være forsiktig med å bli for ambisiøs på dette området, sier Dalhaug.

Putin har få alternativer

Flere eksperter Dagbladet har snakket med mener at en fredsløsning avhenger av at Putin kan selge inn resultatet av krigen i Ukraina som en seier til det russiske folk.

- Russland har relativt liten handlingsfrihet til hvordan dette kan stoppes. Det er veldig vanskelig å avslutte krigen ved et kompromiss som kan sette spørsmålstegn ved om over en million døde eller hardt skadde soldater var verdt det, sier Dalhaug.

Til tross for de enorme tapstallene har ikke Russland klart å ta tilbake de områdene de kontrollerte før fullskailainnvasjonen i februar 2022. Langt mindre har de klart å ta kontroll over hele landet, noe som var den opprinnelige planen.

Dermed kan Vladimir Putins håp ligge i at den amerikanske presidenten er mer opptatt av å inngå lukrative forretningsavtaler enn å sikre en rettferdig og langvarig fred for Ukraina.

- Helt siden Trump ble president har Putin forfulgt den linjen at diplomatiet kan levere noe hans egen militærmakt ikke greier. Hvis den økonomiske oppsiden blir god for Donald Trump, kan Putin få USA til å påtvinge Ukraina en fredsavtale som sikrer ham de landområdene som er nødvendige for å proklamere en seier på hjemmebane, sier Dalhaug.

Donald Trump har ved flere anledninger løpt Russlands ærend, hvor han har gjentatt mye av propagandaen fra Kreml.

- Russland har vært farlig nær å oppnå dette ved et par anledninger, og jeg utelukker ikke at det blir utfallet av krigen så lenge Donald Trump er president, sier Arne Bård Dalhaug til Dagbladet.