Ukraineren Andrij rømte fra krigen, men sier at han ikke har svikta landet sitt
Mens ukrainske menn ofrer livet for å forsvare landet sitt, rømte Andrij ulovlig fra krigen. Han mener at han ikke har sviktet hjemlandet.
FLYKTET: Ukraineren Andrij tok seg ulovlig ut av landet fordi han ikke orker å leve i krigen mer. Han vil verken vise ansiktet eller si etternavnet sitt.
Ukraineren Andrij rømte landet - føler seg ikke som en sviker
Mens ukrainske menn ofrer livet for å forsvare landet sitt, rømte Andrij ulovlig fra krigen. Han mener at han ikke har sviktet hjemlandet.
Med en altfor liten sekk på ryggen og uten telt har Andrij (39) lagt ut på en risikabel og ulovlig fjelltur.
Hvis han klarer å komme seg opp i fjellene uten å bli oppdaget, er sjansen for at han lykkes stor.
Andrij er på flukt fra krigen i hjemlandet Ukraina.
Bak fjellene ligger Romania og et nytt liv i fred, håper han.
Men flukten er farlig.
I grenseområdet følger ukrainske grensevakter, politi og lokalbefolkning med.
De siste fire åra har minst 25.000 ukrainske menn blitt pågrepet mens de har prøvd å flykte inn i Romania, ifølge CNN.
Det er ikke første gangen Andrij prøver. Vil han lykkes nå?
Noen uker tidligere er Andrij hjemme i Kyiv.
Han jobber i betongindustrien og tjener gode penger. Den moderne leiligheten i sentrum deler han med en katt og noen fisker i et stort akvarium. På fritida liker han å sykle.
Men å leve i krig er slitsomt og skummelt.
Om nattene vekkes han ofte av flyalarm og eksplosjoner.
Når de russiske angrepene blir voldsomme løper han 17 etasjer ned til garasjeanlegget.
I fjor vinter ble arbeidsplassen hans truffet av to russiske missiler. I flere måneder var det bare 10–12 grader på kontoret.
Krigen er i ferd med å tappe Andrij for krefter. Stress, usikkerhet og frykt.
Dessuten – han vil ikke bli soldat.
Da Russland angrep 24. februar 2022, erklærte president Volodymyr Zelenskyj unntakstilstand.
For å sikre at landet kunne forsvare seg, fikk menn mellom 18–60 år ikke lov til å forlate landet.
Andrij måtte være forberedt på å bli sendt i krigen når som helst.
Men Andrij vil ikke drepe.
Han sier han er redd for å dø eller å komme tilbake fra krigen uten en arm eller et bein.
Er Andrij en sviker?
– Det er ikke sant at jeg ikke velger å delta i kampen. Jeg har stått i denne krigen i snart fire år, men for meg er det nok nå, sier han.
Det er ikke bare innsatsen til soldatene som betyr noe, mener Andrij.
Jobben hans i betongindustrien er også viktig i landets forsvarskamp. I tillegg har han betalt skatt og gitt penger til det ukrainske forsvaret.
Alle bidrar med det de kan, sier han.
Sommeren 2024 traff NRK Andrij for første gang. Da hadde han akkurat gitt opp sitt andre fluktforsøk.
Likevel – han var fast bestemt på å bryte loven og prøve på nytt.
Høsten 2025 fikk han sjansen igjen.
For å flykte må Andrij ha hjelp.
Gjennom venner får han kontakt med en gruppe som kan organisere turen.
All kommunikasjon må foregå på meldingstjenesten Telegram. Han får ikke vite hva de heter. Han får heller ikke stille dem noen spørsmål.
Andrij må betale 5000 dollar.
Det var i dette området Andreij tok seg ut av Ukraina.
Han er nervøs i flere uker før avreise. Ingen får vite hva han planlegger.
En høstdag i fjor setter han seg på toget i Kyiv. 16 timer seinere er han langt vest i Ukraina, ved inngangsporten til Karpatene.
Før krigen var området beryktet for smuglervirksomhet. Billige ukrainske sigaretter ble smuglet over fjellet og inn i Romania.
Nå bruker ukrainske menn de samme rutene.
På mobilen får Andrij detaljerte meldinger om hva han skal gjøre. Ta taxi en strekning, så skal han gå i fire timer.
Jo nærmere han kommer grensa, jo synligere er vaktholdet.
Andrij må komme seg forbi flere veisperringer.
Gjennom krigen har ukrainske myndigheter forsterket vaktholdet.
I fjor ble til sammen 520 grupper avslørt for å ha hjulpet ukrainske menn ulovlig over grensa, ifølge den ukrainske grensevakttjenesten.
Mens nye instrukser tikker inn på Andrij sin mobil, raser krigen i øst.
55.000 ukrainske soldater er drept, sa president Volodymyr Zelenskyj i februar.
Burde ikke Andrij kjenne på at han har en plikt til å kjempe for landet sitt?
Men Andrij har ikke dårlig samvittighet.
– Jeg har gitt landet mitt det jeg kan. Jeg har betalt skatt, sendt penger, men jeg er ingen magiker.
Han sier det har vært vondt å gå på gata i Kyiv å se menn som mangler et bein, en arm eller et øye. Siden storkrigen startet har han grått mye.
Andrij er blant de 2 millioner ukrainerne som har unndratt seg militærtjeneste.
Noen har rømt til utlandet, andre gjemmer seg i Ukraina, mens enkelte er soldater som ikke møtte opp etter permisjon eller har uteblitt av andre årsaker, ifølge forsvarsminister Mykhajlo Fedorov.
I grenseområdet er Andrij klar til å ta fatt på den mest risikable delen av flukten.
Han skal ikke gå alene inn i fjellene.
VAKTHOLD: Ukrainske grensevakter venter på kjøretøy ved et kontrollpunkt nær grensa til Romania. Strenger vakthold har gjort at det har blitt vanskeligere for menn å rømme landet.
De som har lagt opp fluktruten har ordnet det slik at han skal gå sammen med en annen mann, som også er på flukt.
De blir sluppet av et sted nær grensa.
Det er september og temperaturen om nettene nærmer seg null.
På Telegram får de bilder og kartutsnitt som skal vise dem veien.
Flukten er farlig.
Mer enn 70 menn har dødd mens de har prøvd å rømme fra Ukraina. De fleste har druknet i grenseelver eller omkommet i vanskelig terreng.
Men Andrij er ikke i tvil.
Dette er veien bort fra krigen og til et nytt og bedre liv.
Det viktigste nå er å ikke bli oppdaget.
Pulsen stiger når de treffer på en soppsanker som vil slå av en prat.
På et tidspunkt hører Andrij lyden av en drone. Har grensevaktene oppdaget dem? Er de avslørt?
De er forberedt på at flukten skal ta tre dager. Men turen blir mer strabasiøs enn de har forestilt seg.
Regn og lave temperaturer om natta gjør det vanskelig. De sover under åpen himmel. De har altfor lite mat og fryser. Og ikke noe telt. Det ville vekket mistanke.
Men etter fem dager krysser de inn i Romania.
– Ukraina må kjempe videre
Det har gått noen måneder før Andrij er klar til å fortelle.
Han har brukt tida på å roe ned kroppen og hodet, sier han.
I dag bor han hos en kompis i den tyske byen München. Planen er å lære seg språket og finne seg en jobb.
Mens Andrij valgte å rømme landet sitt, sier 65 prosent av ukrainere i en undersøkelse at de er innstilt på å holde ut krigen så lenge det kreves.
Andrij sier at ukrainerne ikke har noe alternativ enn å fortsette å kjempe.
Russland er ikke bare er et problem for Ukraina, men for hele verden. Derfor må verden støtte Ukraina mer, sier han.
– Jeg har ikke gitt opp, men etter fire år med stress vil jeg bare ha et normalt liv, sier Andrij.