Skrekktall for langrenn: Etterlyser dramatiske endringer
Plus
Sjekk disse tallene om herrelangrenn, de er nesten ikke til Ă„ tro.
Skrekktall for langrenn: Etterlyser dramatiske endringer
Kan lÞsningen pÄ den norske herredominansen vÊre Ä kutte ut den ordinÊre stafetten, droppe klassisk stil og legge ned smÞreteamene? Det mener eksperter VG har snakket med.
For hva er skjedd med langrennssporten siden den intense konkurransen og dramatikken under ski-VM i Holmenkollen i 2011?
Norge vant ikke flest herrerenn i verdenscupen den sesongen. Det gjorde Sverige.
VG har gÄtt gjennom resultatlistene i verdenscupen siden 2010/2011-sesongen. 17 ulike herrelÞpere fra Ätte nasjoner jublet for verdenscupseire.
Konkurrentene kom fra store deler av Europa, elleve nasjoner var pÄ pallen.
Spol 15 Är frem. Denne sesongen har Norge 21 seire pÄ 23 renn. USA og Frankrike har én verdenscupseier hver.
Fredrik Aukland har vÊrt en del av langrennssporten hele livet, som trener for blant andre Dario Cologna i Sveits og nÄ som ekspert pÄ NRK.
Han mener avgjÞrelsene Det internasjonale skiforbundet tar fremover blir ekstremt viktige, og at stafettene med fire lÞpere av samme kjÞnn mÄ vekk.
Fredrik Aukland
Langrennsekspert
â Enten tre lĂžpere eller mixedstafetter. Ti lag som vi hadde i OL pĂ„ herrestafetten er selvmord for idretten. Om vi fĂ„r mixedstafett kan det bli veldig spennende stafetter. Da kan syv land kjempe helt i toppen, som blant annet Norge, Sverige, USA og Finland, sier Aukland og legger til:
â Det er morsommere Ă„ vinne nĂ„r det er spennende.
Norge vant OL-stafetten pÄ herresiden medgod margin*ned til Frankrike og Italia.*
VG har gÄtt gjennom resultatlistene i verdenscupen siden 2010/2011-sesongen. Her kan du se utviklingen Är for Är:
Her er tallene: Disse landene har tatt verdenscupseire de 16 siste Ă„rene (herrer, individuelle renn):
2010/2011:
Du trodde kanskje konkurrentene til de norske langrennsherrene forsvant da Russland ble utestengt pÄ tampen av 2021/2022-sesongen?
Men tallene viser at det kom et dramatisk skifte i 2019, der lĂžpere fra andre nasjoner med verdenscupseire ble halvert.
I 2018/2019-seongen var det lĂžpere fra syv nasjoner som vant verdenscuprenn. Ă ret etter var det bare fire. Siden den gang har det ikke vĂŠrt mer enn fire nasjoner som har heist flagget til topps i verdenscupen.
De to siste sesongene har bare tre nasjoner hatt herrelĂžpere med seire.
â Det er sammensatt og ingen enkel forklaring pĂ„ dette. Vi mistet en internasjonal lĂžper med Dario Cologna, da han la opp i 2018. Han var viktig for Mellom-Europa, som Petter Northug var i Norge. SĂ„ har vi klima. De lavereliggende stedene i Mellom-Europa har mindre snĂž. OgsĂ„ er skiskyting en konkurrerende idrett, sĂ„ det er en kombinasjon av mange ting, sier Aukland.
Ser du pÄ langrenn?
Han mener skiskyting har gjort mye riktig, som for eksempel lagkonkurranse med en dame og en mann.
â Tenk deg det i langrenn, det kunne bli spennende mellom Sverige og Norge, og mange andre nasjoner og gjort langrenn mer interessant for flere, sier Aukland.
- Langrennshjertet hans vil beholde klassisk, men han tror det riktige for idretten vil vĂŠre Ă„ kutte ut klassisk.
- Da slipper sporten festesmurning og alt handler om glid. Han er sikker pÄ at det vil fÞre til at flere nasjoner hevder seg.
â Da kan du kutte ut smĂžreteamene samtidig, FIS kan dele ut ski. Det vil endre premissene for idretten, men nasjonene vil fĂ„ helt andre Ăžkonomiske rammer. Med smĂžreteamene ute ville vi utjevnet fordelene med ski helt, sier Aukland.
Er det et godt forslag Ă„ droppe den ordinĂŠre stafetten, kutte klassisk, smĂžreteam og innfĂžre mixedstafett med damer og menn?
PÄ toppen av det hele kommer en norsk gullalder med Johannes HÞsflot KlÊbo som vinner «alt». Seks OL-gull og 12 verdenscupseire er fasit sÄ langt denne sesongen.
Ernst Lersveen har jobbet med langrenn som journalist siden tidlig 1980-tallet, etter hvert som TV 2-reporter, nÄ skriver han kommentarer i Nettavisen.
Ernst Lersveen
Har fulgt langrennssporen hĂžylytt i over 40 Ă„r
â Langrennssporten som produkt ute i verden pĂ„ distanse er ikke et godt produkt. Sverige og Finland er borte. Tsjekkia, Tyskland og Italia forsvant. Den stĂžrste oppgaven Norge har er ikke gĂ„ saktere, men spre kunnskapen de har, og det gjĂžr de sĂ„ godt de kan. Men Norge mĂ„ eksportere trenere i enda stĂžrre grad, sier Lersveen.
Han mener ogsÄ at tiden for klassisk stil er over.
â Det mĂ„ vĂŠre Ă©n stilart. NĂ„ er sporten for dyr med klassiskski og skĂžyteski, ogsĂ„ skal ungdommen jammen ogsĂ„ ha stakeski, og det er stĂžvler og staver. Foreldrene til ungdommer pĂ„ et bra nivĂ„ mĂ„ ut med belĂžp som er helt hinsides. Langrenn er pĂ„ ville veier, sier Lersveen.
â Er langrennssporten levedyktig?
â Ja, men vi mĂ„ innrette oss. Ăvelsesprogrammet mĂ„ endres. Tomannsstafetter og mixedstafetter er viktigere enn Ă„ bevare tradisjoner. Det vil fĂ„ med flere nasjoner, svarer Lersveen.
LÞrdag er det femmila i Holmenkollen. Den gÄr uten KlÊbo etter at han faltstygt og havnet pÄ sykehus etter sprinten i Drammen.