Herold

Kritikarar rasar over «tivolisering» av krigsbauta. Andre meiner at barnelatter er det beste beviset på freden vi vann.

Saka oppsummert:

– Kritikarar meiner leikeapparat ved krigsbauta i Måløy krenker verdigheita til minnesmerket. – Tilhengarar meiner barnelatter og leik markerer den freden monumentet symboliserer. – Kulturhistorikarar og Forsvaret peikar på at minnesmerke ofte blir gløymde utan aktivitet rundt seg. – Kommunen forsvarar plasseringa og meiner ord som «tivolisering» ikkje er treffande. – Debatten speglar ei større utfordring med å balansere respekt for historia med levande byrom. – Offisielle retningslinjer tilrår visuell fridom rundt minnesmerke, men gir rom for lokal tilpassing.

Oppsummeringa er laga av ei KI-teneste frå OpenAI. Innhaldet er kvalitetssikra av NRK sine journalistar før publisering.

I Måløy går debatten høgt om plasseringa av eit leikeapparat i nærleiken av ein krigsbauta på torget i byen.

Ifølge kritikarar øver klatrestativet vald på verdigheita til minnesmerket, og tivoliserer alvoret.

«Dette er ein stad for ettertanke og respekt», skriv ein opprørt innleggsforfattar i avisa Fjordenes Tidende.

Han legg til:

– Ved å forvandle denne plassen til ein leikeplass, viskar kommunen ut skiljet mellom kvardagsleg moro og djup respekt for historia vår.

– Det er respektlaust overfor dei som fekk namna sine hogge i stein for innsatsen sin for fedrelandet.

Innleggsforfattaren i Fjordenes Tidende reagerte med «vantru» da han såg plasseringa til det nye huskestativet i Måløy.

– Minnesmerke bør vere der livet skjer

Til dette innvender andre at monumentet bokstavleg talt vaknar til liv om det er omgitt av leik og barnelatter.

I ei spørjeundersøking i lokalavisa er folk i byen delt meir eller mindre på midten.

I det foreløpig siste lesarinnlegget i avisa gjer lokalpolitikar Frank Willy Djuvik eit poeng av at freden barna leikar i, er sjølve resultatet av offeret monumentet markerer.

– Eit byrom der barn leikar, familiar samlast og relasjonar blir skapt. Eg har vanskeleg for å sjå føre meg noko meir verdig for eit minnesmerke over dei falne enn det, skriv han.

Å balansere behovet for eit aktivt byrom med behovet for ein verdig minnestad er ei kjent og konfliktfylt øving, gjerne løyst ved å bygge vasspegel og andre «tersklar» som naturleg dempar aktiviteten.

Sjå fleire døme under.

– Alle minnesmerke har same problem: Dei blir gløymde

Offisielle retningslinjer er sparsame, men legg vekt på at tiltak i nærleiken av minnesmerke må ta omsyn til «den visuelle frisona til objektet».

På godt norsk betyr det at gravplassar og andre monument bør ha «luft» rundt seg for å behalde auraen og autoriteten sin.

– Eg forstår kjenslene som knyter seg til dette, men trur ikkje at det er ein god idé å halde barn unna minnesmerka våre, seier professor i kulturhistorie Helge Jordheim.

– Grunngivinga er enkel: Alle minnesmerka våre har same problem. Dei blir gløymde.

Han viser til at praksisen med å samle seg rundt minnesmerka så å seie syng på siste verset.

– I dag har vi veldig få slike offentlege ritual. Det betyr at vi gløymer minnesmerka våre, sjølv dei som står midt i bybildet, midt i glaninga.

Forsvaret: – Viktig at barn og unge får innsikt i historia vår

Talsperson for Forsvaret, Brage Steinson Wiik-Hansen, ser både fordelar og ulemper ved å kombinere krigsminne og leikeplass.

– Vi ser kor viktig det er å behalde respekt og ro rundt minnesmerke, men det er også viktig at dei fungerer som samlingsstader, og at barn og unge får innsikt i historia vår, seier han.

Ola H. Fjeldheim i Fortidsminneforeningen seier at gode minnesmerke er «til stades der vi er».

– Om ein mamma eller ein pappa som er med barnet sitt på leikeplassen tar ein kikk på minnesmerket mens dei står der, så fungerer det etter hensikta.

– Vi må behandle minnesmerket med respekt, men vi må også legge til rette for at flest mogleg ser dei, undrast over dei og blir lokka til å tenke over historia. Det er det som er den viktigaste funksjonen til minnesmerke i dag, seier Ola H. Fjeldheim.

Kommunen: – Ikkje rett å bruke ord som «tivolisering»

Plan- og bygningslova gir kommunen stor fridom til å forme ut torg slik dei vil.

Kommunalsjef for samfunn, miljø og kultur i Kinn kommune, Rolf Bjarne Sund, forstår at plasseringa av huskestativet kan vekke reaksjonar, men står fast på at verdigheita til minnesmerket er intakt.

– Ord som «tivolisering» og «musealisering» blir ikkje rett å nytte i dette høvet.

– Å få til ei gate som legg til rette for liv og aktivitet for barnefamiliar har vore viktig. Kvalitetane for dette byrommet blir vesentleg betre no enn før oppgraderinga.