Herold

Debatten om skolestruktur i Larvik vekker sterke følelser. Det er forståelig. Skolen betyr mye for lokalsamfunn, identitet og nærmiljø. Samtidig må vi tørre å snakke om hva som skjer dersom vi velger å ikke gjøre noe.

Høyre vil prioritere innholdet i skolen. Derfor vil vi i kommunestyret 18. mars foreslå at ressursene som frigjøres gjennom endringer i skolestrukturen, brukes til tidlig innsats – og den må starte i barnehagen. Fremfor å bruke stadig mer ressurser på å drifte flere skolebygg enn vi har elever til, mener vi det er bedre å styrke tiltak som spesialpedagogisk oppfølging og hjelp til barn som trenger det.

Kommunens viktigste inntektskilde er overføringene fra staten. Når elevtallet går ned, går også overføringene til denne gruppen innbyggere ned. Da får kommunen mindre å drifte skolene for. Det er enkel matematikk med krevende konsekvenser.

Selv om skolene gjør en betydelig innsats for å tilpasse driften til budsjettrammene, endte merforbruket i skolesektoren i 2025 på 14,2 millioner kroner (hvorav 1,8 millioner skyldes merforbruk på strømutgifter). Kommunalsjefen har bekreftet at dette blant annet henger sammen med fraværet av skolesammenslåinger. Vi har færre elever, men like mange bygg og faste kostnader til ledelse, forsikring, strøm og vedlikehold.

Å ikke gjøre noe med skolestrukturen er også et valg. Men det er ikke et valg uten konsekvenser.

Konsekvensene ser vi allerede. Når ressursene må spres over mange skolebygg, blir det mindre igjen til lærere, oppfølging og tiltak for elevene.

For Høyre er oppdaterte læringsarenaer med godt inneklima og en skole som har råd til lærere og spesialpedagogiske tiltak det viktigste i elevenes hverdag – ikke hvor mange murvegger kommunen eier.

Når Høyres gruppe går inn for sammenslåinger av skoler i Larvik, er det likevel ikke med lette hjerter. Dette er noe av det tøffeste en folkevalgt kan stå i. Likevel må vi tørre å snakke om hva som skjer dersom vi velger å ikke tilpasse oss befolkningsendringene. Vi må også åpent snakke om skolens mandat:læring og sosial dannelse.

I Larvik ligger tre barneskoler - Langestrand, Sky og Mesterfjellet - innenfor en radius på 2 kilometer. Vi har en relativt ny skole, Fagerli, med overkapasitet - klar til å huse elever fra Hedrum, som ligger om lag 3 kilometer unna. En sammenslåing vil derfor kunne gjennomføres på en god måte. Skulle det bli en realitet, er det avgjørende at vi voksne trygger barna og sikrer gode overganger.

Dersom kommunestyret 18. mars velger minste motstands vei og ikke følger de tydelige faglige rådene om skolesammenslåinger, er det barna som til slutt betaler prisen. Resultatet vil ganske enkelt bli mindre penger til innholdet i skolen.

Vi kan selvfølgelig utrede videre, utsette og skyve de vanskelige beslutningene over på neste generasjon politikere, men det endrer ikke det grunnleggende faktum at elevtallet i kommunen går ned.

Det er også mulig å stille spørsmål ved kommunedirektørens saksfremlegg. Samtidig er det verdt å reflektere over hvilken interesse administrasjonen – og en prosjektleder som ikke engang bor i kommunen – skulle ha av å villede kommunestyret?

Vi håper kommunestyret løfter blikket, tar det nødvendige ansvaret kommunestyrer i hele Norge står overfor – ikke for én og én skole i eget nabolag, men for helheten og for alle barna.

Selv om ingen går i fakkeltog for helheten.