Kundeutbytte og kulturliv? Ja takk begge deler!
Plus
I Helgelendingen kan vi lese at frivilligheten og kulturlivet er bekymret for hva kundeutbytte gjør med støtten til gode formål.
I hele Helgeland, og over hele Norge jobber ildsjeler utrettelig for å skape gode og meningsfulle opplevelser for barn, unge og voksne. Både i idrett og kultur legges det ned tusenvis av timer hvert år.
Tanken er like enkel som vakker: jo flere som får vært med på laget, på korpset, på lagspill og spennende opplevelser: jo bedre for alle.
Dette heier vi på, og vi gleder oss til å være med på dugnaden når vi nå etablerer oss i Helgeland. Men at kundeutbytte går ut over gaver til gode formål er en falsk motsetning.
Administrerende direktør i Sparebanken Narvik, sier det godt i Nordnorsk Debatt: «En sterk sparebank kan – og bør – levere både samfunnsutbytte og kundeutbytte».
Sparebankenes ble skapt for å gi vanlige folk økonomisk trygghet og mulighet til å spare og eie egen bolig. Gaveinstituttet kom senere – som følge av overskudd ut over det som var nødvendig for å sikre kapital og utlånsvekst.
I 2009 ble sparebankmodellen videreutviklet. Det ble åpnet for kundeutbytte – nettopp for å styrke modellen. Ordningen bygger på et enkelt prinsipp: Kundene skal kunne ta del i overskuddet de selv er med på å skape.
Dette er ikke radikalt. Gjensidige og samvirkebevegelser som Coop har hatt tilsvarende ordninger i mange år. Da melkebøndene i Tine nylig fikk rekordhøy etterbetaling per liter melk, var det samme logikk: Overskudd deles med dem som har skapt resultatet.
Tall og fakta viser at det rett og slett ikke stemmer at kundeutbytte svekker frivilligheten. Da kundeutbytte ble tillatt i 2009, delte sparebankene samlet ut rundt en halv milliard kroner i gaver. I 2025 er gavebeløpet om lag 5,5 milliarder kroner – en ellevedobling.
For regnskapsåret 2025 har Sparebanken Norge satt av 1,47 milliarder kroner i kundeutbytte og 1,53 milliarder kroner i gavemidler. Ingen andre sparebanker deler ut høyere beløp til frivilligheten.
Det er ikke en svekkelse av frivilligheten. Det er en kraftig styrking.
Alle sparebanker deler ut gaver. Ingen deler ut mer enn Sparebanken Norge. Forskjellen er at vi – i tillegg til betydelige bidrag til frivillighet og lokalsamfunn – deler resten av samfunnsutbyttet med kundene. Vi mener det er riktig at også barnefamilien med boliglån, lærlingen, pensjonisten og småbedriftseieren får sin del av verdiskapingen de selv bidrar til.
Det virkelige problemet for frivilligheten er at det finnes stiftelser som bygger pengebinger heller enn å dele ut pengene. I økende grad overføres betydelige midler til sparebankstiftelser som plasserer kapitalen i finansmarkedene – blant annet på Oslo Børs – fremfor å dele den ut til allmennyttige formål.
La meg demonstrere ved å zoome inn på Helgeland:
Sparebankstiftelsen Helgeland har rundt 1 milliard (!) kroner i aksjer, obligasjoner og eiendom. Stiftelsen har i tillegg fått tilført om lag 560 millioner fra Sparebank 1 Helgeland fra 2021 til 2025. Av dette har bare 235 millioner funnet veien til gode formål i regionen.
Stiftelser er et fornuftig verktøy for å drive gaveutdeling. Men det var aldri formålet med sparebankmodellen at stiftelser skulle bygge opp store verdier fremfor å dele dem ut.
Å svekke sparebankene ved å fjerne kundeutbytte vil føre til flere slike situasjoner. Da er det bedre å dele ut pengene direkte, slik vi gjør i Sparebanken Norge.
Gaver til gode formål og kundeutbytte er ikke en motsetning. Det går hånd i hånd. Sagt litt enkelt: vil du ha både kundeutbytte inn på kontoen din og gaver til de som gjør livet gøy å leve rundt deg samtidig? Da bør du ta en prat med oss i Sparebanken Norge.
🔗 Published by 2 sources - Compare: