Herold

Det er mange meninger om kraft rundt om på Helgeland. Vi har for mye kraft, vi har for lite kraft, vi trenger vindkraft – eller vi trenger det ikke. Hva fasiten egentlig er, kommer gjerne an på hvem du spør.

NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) uttalte i fjor på sin side at Norge samlet sett har nok kraft.

Likevel dukker det stadig opp nye planer om vindkraft i regionen. Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen skrev nylig på Facebook, etter et besøk i Mosjøen i forbindelse med rettssaken om Øyfjellet, at Helgeland blir «teppebombet av håpløse ideer i regi av piratselskapet Nordic Wind».

Leirfjord har vist motstand. Allerede i kommunestyret i Leirfjord 22.02.24 ble den første tydelige markeringen mot vindkraft gjort, gjennom en uttalelse fra kommunestyret. Uttalelsen var forankret i det pågående folkerettsbruddet på Fosen og rettsprosessene rundt Øyfjellet. Veien fram til vedtaket var imidlertid alt annet enn enkel, ettersom det finnes både vindkraftmotstandere og -forkjempere også i posisjonen.

Men som vi alle vet: Et politisk vedtak står bare så lenge det finnes et flertall som vil stå ved det. Derfor er lokalt engasjement helt avgjørende dersom slike vedtak skal bli stående over tid. Vedtaket ble gjort med over 40 demonstranter til stede utenfor kommunestyresalen. FrP var det eneste partiet som stemte imot.

I uttalelsen het det blant annet:

“Kraftproduksjon skal ikke gå på bekostning av menneskerettigheter, og det er svært viktig for Leirfjord kommune å ivareta primærnæringene generelt, og særlig beitenæringa og reindriftsnæringas interesser i slike saker.”

Den 09.04.2024 ble det avholdt et folkemøte om vindkraft. Initiativtakerne til dette møtet var Sylva Angelsen og Jørn Govasli. Avisoverskriftene sier noe om dette arrangementet: “Måtte sette ut ekstra stoler til møte om vindkraft”. Det var altså stinn brakke på Nybrotsheimen denne kvelden.

Arealplanen 2023-2035 for Leirfjord ble vedtatt den 7. oktober 2025. Da den ble vedtatt, ble den samtidig støvsugd for referanser om vindkraft. Her ble blant annet en kan-bestemmelse om vindkraft fjernet fra punkt 5 i planforslaget. Punktet satte døra på gløtt for utredninger om vindkraft, og målet med å fjerne dette punktet var da at det ikke skulle være noe tvil om motstanden. Strategisk motstand mot vindkraft er viktig for Leirfjord, men det er også viktig for alle kommuner rundt Toven at denne motstanden finnes.

I kommunestyret nå nylig, den 24.02.26, ble det fra talerstolen nevnt at vi burde kaste oss på prosjektet med utbygging av vindkraft på Toven, for vi ville uansett se vindmøllene herfra. Det illustrerer godt at dette er en kamp som må tas gang på gang på gang. Og det er viktig å merke seg at det her også handler om enkeltrepresentanters holdninger til vindkraft, og ikke bare partier. Da det gjaldt vedtaket om arealplanen, stod blant andre SPs Trine Fagervik og FrP på samme linje i stemmegivingen.

Den beste måten å stå imot vindkraftutbygging på er å ta kampen i lag. Her spiller Motvind og andre natur- og miljøorganisasjoner en viktig rolle. At Leirfjord fikk på plass en tydelig uttalelse mot vindkraft så tidlig i perioden, og senere vedtok en arealplan uten åpning for vindkraftutbygging, var viktige politiske grep. En slik prosess kan være et eksempel til etterfølgelse for andre kommuner. Når kommunestyret avklarer standpunkt om vindkraft tidlig, slipper administrasjonen å bruke dyrebar tid og ressurser på utredninger som uansett ikke vil bli realisert.

For Toven sin del betyr fortsatt motstand i Leirfjord at arealene som kan bli aktuelle for vindkraft reduseres betydelig. Det gjør en eventuell utbygging mindre lønnsom – og dermed mindre attraktiv. Lokal organisering, årvåkenhet og strategisk motstand går hånd i hånd i arbeidet med å stoppe disse gigantiske vindkraftverkene. For som flere og flere av oss nå innser: Vi redder ikke klimaet ved å rasere naturen.