Herold

Det begynner å bli en god del år sida jeg var tenåring med få bekymringer. Jeg hadde kviser i panna, valpefett og «stone washed» jeans. Permanent i håret fordi krøller var in, og blå mascara jeg ikke kledde.

Ingen kledde lyseblå mascara og lyserosa lepper, men det var mote, og en følger moten slavisk når en er ung. Vi bråka fælt, også. Vi tok bussen fra ungdomsskolen til byen og ropte til hverandre. Alle tenåringer bråker.

Pappa fikk erfare det en ettermiddag han sank sliten ned i bussetet. Han jobbet som maskinstiller på Bongs papirfabrikk, og tok buss til og fra jobb. Denne dagen var midt i vinterferien, og bussen var full av passasjerer. Flesteparten var tenåringer på vei til byen fra Vear, og støynivået var øredøvende. Bussjåføren satt foroverbøyd og tviholdt i rattet med skuldrene opp til øra, og han stirret på veien. En eldre mann tok av seg høreapparatet, og pappa fikk nok.

Han reiste seg opp, så utover gjengen med hylende ungdommer og brølte: «Hold for helv*** kjeften deres!»

Det ble plutselig stille. Pappa satte seg fornøyd, og det var sakralt stille i fem hele minutter. Kun fem minutter med fred og ro før tenåringene slapp skravla løs med enda høyere volum enn før. Pappa vakla ut av bussen, helt ør og utslitt. Høy lyd gjør noe med deg, og han har aldri glemt den stakkars bussjåføren, som dag ut og dag inn måtte finne seg i tenåringers høye kakling. «Det var som i en hønsegård med en rev inni!»

Husker du «Oaken»? Se bilder fra den legendariske puben i Tønsberg

Ikke slik da du var ung?

Hva skjer med oss når vi blir voksne? Vi blir litt prektige der vi rister på hodet over tenåringer som drikker for mye, har falsk leg og blir hivd ut av utestedet, og som vi hører lenge før vi ser dem. «Sånn var det ikke da jeg var ung» er en setning vi alle har hørt mange ganger, sagt med et lite snøft, fordi da de var unge, drakk de kun kaffe og strikket lusekofter etter skole og jobb. Sannheten var en helt annen …

Mormor dro på by'n, drakk rødvin og møtte venninner med en rød leppestift på som het «Sans égal». En fikk lett full jobb etter folkeskolen den gang, og med penger i lomma ville ei ungjente dolle seg opp og gå ut med venninnene. Mormor glemte aldri hvor gøy hun hadde det, og hvis det finnes et paradis, tror jeg mormors paradis var utestedet Yngre med musikk, dans, glade mennesker og rødvin.

Den bekymringsfrie tida bør vi bevare et sted inne i oss, og ta fram når vi må ta av oss høreapparatet på bussen og smile at sånn var det da jeg var ung.