Herold

I sportsjournalistikken er det helt normalt å selge skinn før bjørnen er skutt. Det følgende er et nytt eksempel på det.

Kollen-femmila for menn er arrangert 77 ganger siden krigen. Bare 21 nordmenn har vunnet den. Ni av dem er trøndere, som dermed har skrevet seg inn i historien. Tre av dem er nordtrøndere, som i og med det er skrevet inn i vår versjon av historien med store bokstaver:

• PÅL TYLDUM (to ganger)
• PETTER NORTHUG (to ganger)
• ELDAR RØNNING

De øvrige trønderne er for øvrig Oddvar Brå (tre seire), Sverre Stensheim (tre), Magne Myrmo, Magnar Estenstad, Martin Stokken og Johannes Høsflot Klæbo (én seier hver). Nå skal vi så smått begynne å forberede oss på en ny nordtrøndersk seierherre, som i så fall blir den andre fra Inderøy. Hvis jeg hadde lansert denne kandidaten før sesongstart, ville jeg først blitt avviklet som sportskommentator i Trønder-Avisa, deretter blitt vurdert for ytterligere utredning. Nå vil mange skjønne logikken når jeg påstår at Einar Hedegart er favoritt til å vinne Holmenkoll-femmila lørdag.

Én helt åpenbar grunn til at han plutselig er blitt det, hvis vi altså ser det i historisk perspektiv, er at femmil ikke lenger er femmil som den var, på annet vis enn at den er fem mil lang. Det er helt andre spor enn det var i Stensheims tid, det er helt andre ski, som blir preparert og smurt på en helt annen måte og denne gangen går løpet i den i denne sammenhengen forholdsvis nye teknikken skøyting. Det er fortsatt knallhardt, det er et slit, nå som i gamle dager, men det varer ikke like lenge selv om det er like langt. Det finnes ikke lenger femmilsspesialister som Tyldum og Stensheim. De beste er best, fra 10 til 50 kilometer.

Smartembed for https://www.t-a.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=500695

Einar Hedegart er fortsatt denne sesongens beste fristilsløper, selv om han ikke vant gull i OL. Kravene til utholdenhet er i prinsippet den samme på 50- som på 10-kilometer, selv om slitasjen muskulært blir en litt annen, og det etterspørres i noen grad bruk av andre muskelgrupper. De mentale kravene er også noen andre i fem mil enn i ei, og fellesstart krever mer strategisk enn intervallstart gjør. Alt dette har Einar inne, i tillegg til at han har én åpenbar fordel fremfor konkurrentene:

Han har brukt tida etter OL til å lade opp til Kollen-femmila, mens konkurrentene har reist rundt for å forsvare posisjonen i verdenscupen.

Alt dette til sammen gjør ham til snau favoritt, men for all del; i konkurranse med i hvert fall Klæbo, som det ikke finnes noen grenser for, med Løvstrøm Nyenget, og kanskje med en overraskelse; Simen Hegstad Krüger. I tillegg minner jeg om at 56 av etterkrigstidas Kollen-femmiler er vunnet av utlendinger. Men som vi vet har utlandet hatt en litt svak sesong.

På det grunnlaget minner jeg altså om hvilken rekke av legender Einar Hedegart kan gå seg inn i. Det er fint å vinne VM eller OL, men det er ofte sagt at du ikke er skikonge før du har vunnet femmila i Holmenkollen.

Gjett om Bjørn Dæhlie med sine andre- og tredjeplasser irriterer seg over det.