Herold

Vi har en datter på 11 år, og det vi ser på mellomtrinnet nå bekymrer meg. Uro i timene, frekke kommentarer til lærere og en kultur hvor det å ikke høre etter nesten blir normalt

Og dette gjelder ikke bare én klasse eller én skole.

Jeg snakker med foreldre, lærere og andre rundt i kommunen – og hører det samme igjen og igjen.

Egentlig hører vi det fra hele landet. Mange klasser på 5.–7. trinn sliter med det samme: uro, lite respekt for lærere og elever som mister motivasjonen for skolen. Når nesten halvparten av en klasse kan bidra til en slik kultur, er ikke dette et enkeltbarns problem. Det er et miljøproblem.

Og det er et voksenansvar.

Vi må også ta en runde på det som ofte er vanskeligere å få øye på: den mer skjulte mobbingen. Bitchblikk, hvisking, utestenging og kommentarer som kanskje ikke alltid høres av voksne. I tillegg foregår mye av dette på sosiale medier, der konflikter og små stikk kan fortsette etter skoletid. Dette er en type mobbing som lett blir usynlig for voksne – men som kan være veldig belastende for barna som opplever det. Og hvis vi ikke tar tak i det nå, så tar det bare sterkere form når de kommer på ungdomsskolen.

Arbeidet mot mobbing må starte på mellomtrinnet – ikke når problemene allerede har vokst seg større.

Til oss foreldre: Foreldremøter er ikke noe man kan velge bort hvis man vil ha et godt skolemiljø for barna sine. Likevel står det altfor ofte mange tomme stoler. Vi kan ikke sitte hjemme og forvente at lærere alene skal håndtere klassemiljø, grenser og holdninger hos barna våre.

Og til dere som kanskje tenker: «Mitt barn har jo ingen problemer på skolen.» Det er jo bra. Men vi foreldre må også være ærlige nok til å tenke at hvis vi ikke følger med, så kan vårt barn like gjerne være en del av problemet som vi ikke ser. Det er det vel ingen av oss som ønsker.

Barna våre merker veldig godt om vi bryr oss om skolen deres – eller ikke. Samtidig må vi også tørre å snakke om elefanten i rommet: smarttelefoner og sosiale medier. Mange barn går rundt med en hel verden av påvirkning i lomma – uten modenheten til å håndtere det. Kanskje er det faktisk på tide å diskutere en reell aldersgrense på smarttelefoner. Helst vente til ungdomsskolen.

Til politikerne: Mellomtrinnet er kanskje en av de mest krevende fasene i hele skoleløpet. Elevene er midt i starten av puberteten, vennskap og sosial status betyr mer enn noen gang, og klassemiljø kan snu fort. Samtidig skal lærere undervise, bygge relasjoner og lede en hel klasse gjennom dette.

Det krever høy kompetanse, trygg klasseledelse og gode rammer. Likevel behandles ofte mellomtrinnet som et slags «mellomstadium» i skolen. Hvis vi vil at ungdomsskolene skal møte elever som er klare for mer ansvar, respekt og læring – da må vi begynne tidligere.

Ingen er tjent med at barn går videre i skolesystemet med holdninger hvor det er greit å snakke ned til voksne, ignorere beskjeder eller oppføre seg som bortskjemte drittunger. Skolen kan ikke gjøre dette alene. Lærerne kan ikke gjøre dette alene. Og foreldrene kan ikke være fraværende.

Dette handler ikke bare om én skole.

Det handler om barna våre – og om framtiden til skolen i hele landet.