Herold

Essmat Sophie (49) har ikke vært i kontakt med familien sin i Iran etter at krigen brøt ut og nettet forsvant. – Jeg vet ikke om de lever eller dør, sier forfatteren.

I januar 2026 pratet Smaalenenes Avis med forfatter, forsker og filmskaper Essmat Sophie (49) om situasjonen i Iran. På det tidspunktet hadde iranerne de siste to ukene strømmet til gatene i massive protester mot myndighetene. Den 28. februar gikk USA og Israel til angrep på Iran i det som kalles Operation Epic Fury / Roaring Lion, et angrep rettet mot landets ledelse og militære infrastruktur.

Dermed er landet nå i krig.

Essmat bor i dag i Askim men kommer opprinnelig fra den kurdiske delen av Iran. Resten av familien og slekta bor fortsatt i landet.

– Hva tenker du om det som skjer i Iran nå?

– Jeg tenker at den iranske befolkningen er presset mellom to onde krefter. På den ene siden har du det iranske regimet som ikke bryr seg om sitt folk og vil gjøre alt de kan for å beholde makten. De bruker sivilbefolkningen som skjold og bryr seg ikke om liv går tapt. På den andre siden har vi vestlig imperialisme. USA og Israel bryr seg ikke om Irans fremtid og ønske om demokrati. De ønsker å svekke regimet slik at det ikke lenger utgjør noen trussel for dem og deres interesser, sier forfatteren.

Essmat er redd for hvordan det går med familien: – Jeg sover nesten ikke

Konstant engstelse for familien

– Hvordan er situasjonen for familien din nå?

– I tiden før angrepet pratet jeg med familien min et par ganger. Da ventet alle på et forestående angrep fra USA. De jeg pratet med sa at de håper noen kommer og redder dem. Jeg spurte min familie om de ikke var redde for bomber. Da var svaret at det var bedre at noen dør hvis det betyr at landet til slutt blir fritt. De fleste er enige i at Iran trenger et regimeskifte, sier Essmat.

Etter krigens utbrudd er all kommunikasjon stengt og internett er blokkert.

– Jeg får ikke lenger kontakt med dem. Jeg vet ikke om de lever eller dør, sier hun.

Eneste unntaket er en venninne av Essmat som klarte å få kontakt med et av forfatterens familiemedlemmer. Samtalen varte i ett minutt før det ble brutt.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

– Det vi fikk vite da var at det hadde vært angrep i området, men at det hadde vært rettet mot militære baser. Disse angrepene er som regel ganske presise. Men basene befinner seg ofte inne i byene, så det er vanskelig å gjennomføre disse angrepene uten at sivile liv går tapt, sier Essmat Sophie.

Lørdag 28 februar ble en skole for jenter truffet av en missil vest i Iran. Granskinger gjort i etterkant tyder på at det amerikanske militæret er ansvarlig for angrepet og at målet var en militær base like i nærheten. Over 150 elever ble drept. Essmat Sophie uttrykker at angrepet er dypt tragisk, men advarer samtidig mot ensidig og politisk framstilling av slike hendelser i vestlige medier. Hun påpeker at det iranske regimet jevnlig undertrykker og dreper sin egen befolkning.

– Ifølge enkelte kilder kan så mange som 35.000 mennesker ha blitt drept av regimet under demonstrasjonene i januar 2026. Men med slike tall er det lett for at de personlige lidelsene forsvinner i tall og statistikker, sier forfatteren.

Er i dyp sorg

For Essmat er det tungt å sitte hjemme i Norge og følge med på det som skjer. Hun forteller at helt siden det iranske regimet begynte å massakrere sin egen befolkning i januar har hun kjent på en dyp sorg inni seg.

– Jeg tenker på alle de unge menneskene som har blitt drept. Det er ikke et sekund hvor jeg kan slappe av. Jeg har det tungt og sover dårlig. Men vi er alle i sorg, både vi som ikke har hørt noe fra våre kjære og de som har mistet noen de er glad i, sier Sophie.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Hun er skeptisk til om utfallet av krigen vil gjøre livet til befolkningen i Iran bedre.

– Trump snakker ofte om muligheten for en avtale med det iranske regimet. Men han snakker sjeldnere om at det skal skje en endring i landet. Jeg tror regimet vil stå imot USA og Israel så lenge de klarer. De ønsker å spre sin ideologi, og bryr seg ikke om folk lever eller dør, sier Essmat Sophie.

Hun forklarer at den iranske befolkningen er svært splittet i synet på hvem de skal støtte og hvem som er fienden. Noen støtter også Reza Pahlavi, sønn av den siste sjahen av Iran som ble styrtet under revolusjonen i 1979. Pahlavi har bodd i eksil i USA i en årrekke, men har ytret ønsker om å komme tilbake til Iran og tre inn som en «overgangsleder».

Essmat retter også kritikk mot enkelte opposisjonsgrupper.

– En av de største svakhetene i opposisjonen er de dype interne konfliktene. Mange grupper bruker mer tid på å delegitimere hverandre enn på å bygge et troverdig alternativ til regimet. Ofte blir andre opposisjonsgrupper stemplet som «kopier av Den islamske republikken», sier Essmat Sophie.

Essmat kritiserer også deler av den radikale venstresiden i Vesten, som hun mener ofte er for stille i kritikken av regimet

Hevder hun fikk spion på døren

Essmat forklarer at selv om hun bor i Norge så føler hun seg ikke trygg fordi hun velger å kritisere regimet.

– På iransk TV nylig ble alle iranere bosatt i vestlige land og som snakker negativt om regimet advart om at de eller deres familier ikke skal føle seg trygge. Vi vet at de har spioner utplassert i andre land. For et par år siden fikk jeg besøk av en iransk dame som oppsøkte meg hjemme to ganger. Nå for to dager siden fant jeg ut at hun står oppført på det iranske regimets hjemmesider, hevder Essmat Sophie.

– Mitt håp er at denne krigen blir en oppvåkning for hva slags trussel et slikt regime utgjør, for ikke bare det iranske folk, men for hele verden. Og at vestlige land vil stå i solidaritet med det iranske folket og stå opp mot et regimet som tyranniserer befolkningen. Dette handler ikke bare om solidaritet med oss som lever nå, men om solidaritet for de kommende generasjoner, sier Essmat Sophie*.*

Hanna (21) og Iman (24) synes kvinnedagen er viktig: – Vi må fortsette å kjempe for at alle skal ha like rettigheter og muligheter