Herold

Kvinner utgjør halvparten av befolkningen, og lever i gjennomsnitt lenger enn menn. Likevel har menn sin kropp og helse blitt ansett som standarden i medisinsk forskning. Dette har resultert i at kvinner opplever mangler i kunnskap og behandlingstilbud. Unge Høyre mener det er på tide å endre dette.

Ifølge forskning.no fantes det ingen egne analyser for kvinner på 15 av 77 sykdommer som rammer begge kjønn på ulik måte. Dette viser at det forskes fortsatt mer på menn når det gjelder sykdommer som rammer begge kjønn, samtidig som kvinnespesifikke sykdommer ofte får langt mindre oppmerksomhet. Når kunnskapen og forskningen mangler, går det utover behandling, diagnostisering og oppfølging. Kvinner trenger et helsevesen som bygges på reell forskning om deres problemer.

Den manglende kompetansen på kvinnehelse gjenspeiles også i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Kommunene har ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til innbyggere. Likevel vet vi at de aller fleste norske kommuner ikke har tilstrekkelig kompetanse på kvinnehelse. Ifølge kvinnehelseutvalgets rapport «Den store forskjellen» rapporteres det om at mange opplever feilinformasjon og lav kunnskap om kvinnespesifikke lidelser hos fastlegene i kommunen. Mange kvinner mister dermed tilgang på viktige tjenester som skal sikre at de får den behandlingen de trenger. Konsekvensen av dette er at kvinner opplever å bli sendt mellom ulike instanser, eller i verste fall stå alene med helseutfordringer hvor de burde blitt møtt med kunnskap og behandling.

Dersom vi mener alvor med norsk likestillingspolitikk, må kvinnehelse være en del av prioriteringene i helsepolitikken. I et land som Norge er det viktig at alle opplever et tilbud av likeverdige helsetjenester. Når halvparten av befolkningen opplever manglende kunnskap- og behandlingstilbud, har vi et politisk ansvar å gjøre noe med det.

Bli med i debatten selv: Skriv Ditt innlegg eller se hva andre mener om ulike temaer her: Debatt

Kvinnehelse er blitt underprioritert i forskning og behandling i Norge. Likevel har regjeringen lagt fram en handlingsplan ved navn «Kvinner, fred og sikkerhet», med skarpt fokus på kvinners rettigheter internasjonalt. Hvis Norge ønsker å være en global forkjemper, må vi også være et forbilde nasjonalt. Med et internasjonalt fokus treffer ikke planen ventetidene i gynekologi, endometriose og auto immune sykdommer, og det store kunnskapshullet i kvinneforskning, som vi vet er sentrale problemer ved kvinnehelsen i Norge.

Unge Høyre mener vi trenger mer forskning på kvinnesykdommer, bedre kompetanse på kvinnehelse i helsetjenesten og et bredere tilbud som dekker behandlinger for kvinnesykdommer. Å ønske å jobbe for å øke forskningen på kvinnehelse og sørge for bedre tilgang til prevensjon er ikke radikale forslag, det er grunnleggende helsepolitikk.

Et moderne helsevesen må være bygget på kunnskap om hele befolkningen, og da holder det ikke at mannshelse er standarden. Kvinnehelse kan ikke lenger være et blindfelt uten løsninger i politikken. Samtidig som Norge ønsker å være en global forkjemper for kvinners rettigheter, må vi også sørge for at kvinnehelsen prioriteres her hjemme. Det er på tide at vi prioriterer kvinnehelsen høyere.