Herold

Optiker Erik Robertstad er helt klar på at skjermtid er en av tre miljøfaktorer for utvikling av nærsynthet.

(VESTFOLD/tb.no) Erik Robertstad, daglig leder ved Interoptik Holt i Storgaten og styremedlem i Norges Optikerforbund, forteller at det er mye internasjonal forskning om skjermbruk og økningen av nærsynthet, et tema han har satt seg grundig inn i

– Skjermbruk og utvikling av nærsynthet har jeg stor kompetanse på. Forskningen om dette forsøker å svare på to spørsmål; er det økt risiko for at barn som ikke er nærsynte blir det ved mye skjermbruk, og er det økt risiko for at nærsynte barn får en forverret nærsynthet ved mye skjermbruk, forklarer han.

Om nærsynthet generelt sier optikeren at det er både genetikk og miljøfaktorer som fører til det.

– Genetikk får man ikke gjort noe med. Har man én forelder som er nærsynt, så det dobbelt så stor risiko for å utvikle det. Er begge foreldrene nærsynte, er risikoen fem ganger så stor.

Når det gjelder miljøfaktorer så peker han på tre ting som driver fram nærsynthet.

• Skjermtid.
• Nærarbeid, som tegning og lesing.
• Redusert utendørstid.

Utendørstid

– Dette med utendørstid er spesielt interessant, både når vi snakker om nærsynthet og skjermtid. Under pandemien økte antallet nærsynte barn. Samtidig økte skjermtiden til barn veldig mye. Forskere mener likevel ikke at det er skjermen som er direkte årsak til økning av nærsynte barn, men at skjermtiden førte til reduserte utetid.

Utendørstid har nemlig vist seg å være den mest effektive tilpasningen for å redusere risikoen for nærsynthet.

– Forskning viser at er man ute én time per dag, så er risikoen for nærsynthet redusert med 20 prosent. Er man ute 2,3 timer per dag reduseres risikoen med 50 prosent. Og ved fire timer utendørstid, er reduksjonen på 69 prosent, sier Robertstad.

Han påpeker videre at siden skjerm er vanedannende, vil bruk av den gå på bekostning av utendørstid, og dermed øke risikoen for nærsynthet.

– To norske kollegaer ved USN fikk publisert en artikkel i det anerkjente tidsskriftet Nature i 2019. De kunne vise til at tenåringer i Kongsberg hadde en mye lavere andel av nærsynte enn ellers i Nord-Europa. Årsaken antok de var at norske barn er vesentlig mer ute enn i andre land. Blant annet fordi Norge er unike på den måten at norske barn sendes ut i frisk luft i friminuttene. Friminuttene samt det å gå til skolen gir fort minst en time utendørstid hver skoledag, sier optikeren.

Hvorfor utendørstid har slik effekt på utviklingen av nærsynthet har mest sannsynlig med dopamin å gjøre.

– Ute får netthinnen mer dopamin, og det hemmer veksten av øyeeplet.

Nærsynthet utvikles fordi øyeeplet vokser seg for langt, eller hornhinnen er for krum, slik at lysstråler brytes foran netthinnen i stedet for på den.

– Min anbefaling er at det er viktig at vi ikke begynner å slippe opp på å sende barn ut i friminutt. La barn være ute og la de gå til skolen. Vi vet skjerm er vanedannende, og gjør det vanskelig å få dem ut, men det er viktig at de er mye utendørs, sier Erik Robertstad.

Påvirker søvnen

Kroppens søvnhormon er melatonin. Også det påvirkes av skjerm. Erik Roberstad har noe kompetanse om dette også.

– Digitale skjermer består av mye blått lys. Det er forsket noe på om dette er farlig, men dette er svak forskning. Man kan derfor ikke slå fast at å sitte ti timer med en iPhone er farlig. Men, det vi kan si er at det er nok blått lys i en iphoneskjerm til at kroppens produksjon av melatonin reduseres, og det er ikke bra for søvnen, sier han.

På kveldstid og om natten øker kroppens melatoninproduksjon, og gir kroppen beskjed om økt behov for søvn. En digital skjerms blå lys påvirker denne produksjonen.

– Sitter en tenåring, eller en voksen, lenge med mobilen utover kvelden får du ikke oppbygging av melatonin. Da sover du mindre godt. En mobil på soverommet gjør det enda verre.

Nærsynthet føre til alvorlig skader

Optiker Robertstad sier at nærsynthet absolutt ikke er noe å trakte etter. Når man kommer opp i alder, 50–70 år, så øker sjansene for at man kan få flere øyesykdommer. All nærsynthet innebærer økt risiko for øyesykdom, men den øker vesentlig ved høyere grad av nærsynthet.

– Da er det fem ganger større sjanse for grønn stær. Det er åtte ganger større sjanse for netthinneløsning, og det er ti til tjue ganger større sjanse for degenerasjon av netthinnen. Dette finnes det solid dokumentasjon på, sier han, og legger til:

– Isolert sett er ikke skjerm farlig, men det kan føre til ting som får konsekvenser. Dette trenger vi økt bevissthet om, og mer kunnskap inn i skolene om. For skjerm, det har kommet for å bli.

Debatt om barn og skjermbruk

Tønsbergs Blad arrangerer debatt om barn og skjermbruk 17. mars kl. 19.00. Debatten finner sted hos Apollon i Rådhusgaten, med debattleder Hilde-Christine Brevik og følgende debattanter i panelet:

• Førsteamanuensis II på USN, Camilla Wiig.
• Småbarnspappa og IT-konsulent, Stian Mundal.
• Lærer og medlem i utvalg for oppvekst i Tønsberg kommune for Høyre, Kjersti Marie Heldaas.
• Forfatter og journalist, Anne Gunn Halvorsen.

Spørsmålene som skal tas opp er:

• Hvor mye skjerm er egentlig for mye?
• Er gaming, smarttelefon og sosiale medier barndommens største fiende?
• Hvor viktig er det at barna henger med på den teknologiske utviklingen?
• Er skjermdebatten for polariserende?

De som ikke har mulighet til å delta på Apollon, kan følge stream fra debatten direkte på tb.no.

Reels embed