Herold

Er løsningen virkelig å senke kompetansekravene i tjenestene som møter noen av samfunnets mest sårbare mennesker?

Når Senja kommune nå skal svare på høringen til NOU 2026:1 En bærekraftig kommunesektor, er det mye i utredningen som er fornuftig å diskutere. Kommunene opplever et stadig sterkere statlig styringstrykk, og behovet for større lokalt handlingsrom er reelt. Men i kommunedirektørens forslag til høringssvar ligger det en formulering som fortjener langt mer oppmerksomhet enn den har fått.

Det gjelder kommunedirektørens støtte til å fjerne lovfestede kompetansekrav i helse- og omsorgstjenestene.

Dette kan høres teknisk og byråkratisk ut. Men i praksis handler det om noe ganske enkelt: Om kommunene i større grad skal kunne bemanne helse- og omsorgstjenestene uten krav til fagutdanning. Forslaget begrunnes gjerne med fleksibilitet. Mange kommuner sliter med å rekruttere nok kvalifisert personell. Det er en reell utfordring.

Men spørsmålet vi må stille er likevel: Er løsningen virkelig å senke kompetansekravene i tjenestene som møter noen av samfunnets mest sårbare mennesker? Helse- og omsorgstjenestene i kommunene handler om eldre med omfattende pleiebehov, mennesker med utviklingshemming, personer med psykiske lidelser og mennesker i livets siste fase. Dette er tjenester som krever faglig kompetanse – ikke mindre av den.

Lovfestede kompetansekrav er ikke bare statlig detaljstyring. De er også et vern for brukerne. Når disse kravene fjernes, åpner man samtidig for at fagutdannet personell i større grad kan erstattes av ufaglærte. Det kan kanskje gjøre det lettere å fylle en turnus. Men det kan også føre til svakere tjenester og større belastning på de fagpersonene som er igjen.

Det er også et paradoks i dette: Samtidig som helse- og omsorgstjenestene blir mer komplekse og behovet for kompetanse øker, diskuteres det nå å fjerne noen av de viktigste kravene til nettopp kompetanse. Derfor er det grunn til å lese dette høringssvaret nøye.

Endelig høringsuttalelse skal behandles i Senja kommunestyre i slutten av mars. Da er det viktig at flertallet i kommunestyret faktisk forstår hva de er i ferd med å signalisere. For dette handler ikke bare om en formulering i et høringsdokument. Det handler om hvilket signal Senja kommune ønsker å sende:

Om vi mener at framtidens helse- og omsorgstjenester bør bygges på mer kompetanse – eller mindre.

I denne saken bør kommunestyret ta seg tid til å se nøye på detaljene.

For som kjent: Det er nettopp der djevelen ofte gjemmer seg.