Bistand er hjelp til selvhjelp
Som liten gutt husker jeg hvordan de voksne, særlig bestefargenerasjonen, besværte seg over utviklingshjelp. «De sender alle pengene ut av landet».
Som ung voksen erkjente jeg etter hvert at det slett ikke er urimelig at rike land hjelper fattige land. Jeg ble etter hvert en varm tilhenger av norsk bistandspolitikk. Tross alt hadde mange rike og mektige land oppnådd sin rikdom gjennom å utplyndre sine kolonier - ved å utnytte deres naturressurser.
Trump-USAs nedbygging av sin bistandsorganisasjon USAID er selvsagt en katastrofe for den fattige verden.
En ting er nedbygging av helsebistand til de fattigste landene. Men det mest alvorlige er kanskje at støtten til skolebøker og undervisning reduseres.
Det borger for mer elendighet og fremtidige flyktningestrømmer - også mot Europa.
Så gjelder det anstendighet: selvsagt skal vi i den rikeste delen av verden bistå de fattigste på jorden.
Og la det være klart: bistand er hjelp til selvhjelp. Vi sitter i samme båt.
Men ting kan selvfølgelig gjøres bedre. Vår bistandsminister Åsmund Aukrust har tatt initiativ til en grundig gjennomgang av hvordan norsk bistandspolitikk praktiseres.
Det initiativet må selvsagt hilses hjertelig velkommen.