Herold

KrF har fått med seg Frp, Høyre og Senterpartiet for et flertall om å pålegge skoler å tilby skolegudstjeneste dersom de lokale kirkene stiller med et slikt tilbud. Dette vil gjelde uansett hvilket kirkesamfunn som tilbyr dette.

Forslaget bryter ikke bare med det grunnleggende prinsippet om at skolen skal være et livssynsåpent fellesskap. Det er også en overkjøring av lokale rektorer og skoleeiere som kjenner de lokale forholdene best. Det bryter i tillegg med prinsippet om at beslutninger om pedagogisk innhold og organisering i størst mulig grad tas lokalt, innenfor nasjonale rammer.

Frivillighet i et klasserom er aldri helt frivillig. Når noen går og andre blir igjen, er det barna som opplever forskjellen. Slik dannes utenforskap. Fellesskolen skal ikke organisere på en slik måte at diskriminering kan oppstå. Kristendommen er en del av vår historie og kultur som det skal undervises om. Men forskjellen mellom å lære om juleevangeliet og å delta i en religiøs seremoni, blir etter vårt syn det springende punkt i diskusjonen.

Færre nordmenn bekjenner seg til kristendom. I årene mellom 2006 og 2024 mistet Den norske kirke 420 000 medlemmer, og nedgangen fortsetter. En medlemsundersøkelse foretatt av den norske kirken viser at stadig flere av medlemmene sier at de verken tror på Gud eller er interessert i å delta i organisert religiøs aktivitet.

Hvis skolen pålegges å tilby gudstjeneste i skoletiden, beveger den seg fra å undervise om religion til deltakelse i seremoniell utøvelse. Dette rokker ved det grunnleggende prinsippet om at skolen skal være et fellesskap for alle barn, ikke en arena for religiøs forkynnelse.

Kristendommen har preget norsk kultur, kunst og høytider og er både kulturarv og trosutøvelse. Norsk kulturarv rommer også opplysningstid, arbeiderbevegelse, kvinnefrigjøring, minoriteters kamp for rettigheter og et stadig mer mangfoldig og livssynsåpent samfunn.

Norsk skole skal gi undervisning om religion. Elever kan besøke kirker, moskeer og templer som en del av opplæringen. Den norske kirke skriver på egne nettsider at en gudstjeneste ikke er et besøk, men en trosutøvende handling. Den er ledet av en prest, med bønn og forkynnelse som formål og er ikke en nøytral kulturformidling.

Norske tradisjoner læres ikke gjennom kirken, den læres gjennom folk og samfunn. Når barn føler seg presset til å være med eller tvunget til å søke fritak, kan det skape mer motstand og utenforskap.

Human-Etisk Forbund Troms mener at forslaget ikke bør vedtas. Det vil undergrave lokal medbestemmelse og sette barnets beste til side.