Herold

Arbeiderpartiet sin læreplan gir inntrykk av å være noe som er kokt opp mellom akademikere og byråkrater i Oslo.

Fornorskningen var en alvorlig historisk urett. Det trenger vi ikke diskutere. Det er helt på sin plass at norske elever lærer om denne uretten. Men det som Arbeiderpartiet, med Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i spissen, nå legger frem som ny læreplan, er ikke et ærlig oppgjør med fortiden. Det er en ny form for usynliggjøring.

Ta Fosen-saken, som har fått et eget innholdselement i planen. Der skal elevene lære om reindrift, om demonstrasjoner og sivil ulydighet, om samiske aktivister som fikk audiens på slottet. Alt handler om reindriftssamer i konflikt med staten. Greit nok.

Men er det ikke påfallende hva som ikke er der?

• Se det aktuelle dokumentet fra Utdanningsdirektoratet og Sametinget om veilende innholdslister

For hvor er sjøsamene?Samene som fisket, drev småbruk, jobbet i industrien. De som bygget kystsamfunn sammen med kvener og nordmenn langs hele kysten. Norske skolelever i Oslo må også få lære om «det usynlige folket» - samer som bærer tilhørigheten sin gjennom familie, historie og sted, men som aldri helt passer inn i fortellingen om urfolk mot kolonimakt. Men i denne læreplanen er de fortsatt usynlige.Hele læreplanen er skrevet gjennom én bestemt linse - en akademisk tradisjon hentet fra amerikanske universiteter, der alt handler om maktstrukturer og kolonialisme. Planen definerer «avkolonisering i bred forstand» som å «utfordre maktstrukturer som lever videre etter kolonialismen og et eurosentrisk verdens- og kunnskapssyn.» Elevene skal lære om «sosiale bevegelser som jobber for avkolonisering i dag.»La meg være tydelig:at elever lærer om frigjøringskampene i Asia og Afrika er selvsagt viktig. Det er verdenshistorie. Men det som læreplanen gjør her, er noe annet. Den forteller norske fjortenåringer at selve den vestlige kunnskapstradisjonen de er en del av, er noe som bør utfordres og dekonstrueres. Det er ikke undervisning, men ideologi forkledd som pensum.Og det er herironien virkelig kommer frem. Fornorskningen rammet sjøsamene hardt. Mange mistet språket, noen mistet hele sin samiske identitet. I dag blir de fortalt at de ikke er «samiske nok». Så nå, i 2026, lager regjeringen en læreplan som fortsetter å overse akkurat de samme menneskene. Bare denne gangen er det ikke assimileringspolitikk som gjør dem usynlige, men heller en ideologisk mal som ikke har plass til deres erfaring.Vibeke Larsen i Nordkalottfolkethar sagt noe som jeg synes treffer kjernen: «Å være same er ikke én livsform. Det er mange. Likeverd betyr ikke at alle skal leve likt. Det betyr at alle liv skal ha samme verdi. Dersom bare en måte å være same på løftes fram som den riktige, rakner fellesskapet». Dette perspektivet ser det dessverre ikke ut som at det er plass til i Nordtuns læreplan.Jeg vil ikke ha mindre samisk historie i skolen. Jeg vil ha mer, for å kunne inkludere hele historien. For jeg savner sjøsamisk kultur og historie som eget innholdselement. Som stortingsrepresentant fra Troms savner jeg historiefortellingen om hvordan det nordnorske og norske fellesskapet faktisk ble bygget på tvers av etnisitet, språk og livsstil. Ikke bare konflikthistorien, men også fellesskapshistorien. Den er like sann, og den er minst like viktig for ungene våre å kjenne i en tid der mye handler om det som splitter oss.Norges historieer ikke bare en historie om undertrykkelse. Det er også en historie om fellesskap - om et lite folk som bygget noe ekstraordinært sammen. Vi har mye som binder oss sammen. Og det er den historien norske elever fortjener å lære - fra Nordkapp til Lindesnes.