Herold

De viktigste sakene om politikk i norske aviser fredag 13. mars.

Frp vil forby barnehijab – igjen (NTB)Neste uke fremmer Fremskrittspartiet et forslag om å forby hijab i barnehage og grunnskole. Det er tredje gang partiet fremmer forslag om forbud mot barnehijab.

Frp fremmet også i 2010 og 2022 lignende forslag, men var begge ganger alene om å støtte forslaget i Stortinget. Nå prøver de seg på nytt, skriver Klassekampen.

– Nå har vi hatt et skifte i innvandringsdebatten, så jeg håper partiene ser på dette forslaget med et annet blikk enn sist, sier innvandringspolitisk talsperson i Frp Erlend Wiborg.

Hensikten med forbudet er å beskytte barns rettigheter, fremme likestilling og hindre at negativ sosial kontroll får fotfeste i tidlig alder, skriver de to stortingsrepresentantene – som også viser til iranske kvinners kamp mot hijab og at andre europeiske land har gått inn for forbud.

– Her må partiene ta side med undertrykte kvinner og Frp, og bestemme seg for hvilken side av historien de ønsker å stå på, sier Wiborg.

Høyre gir ikke Frp støtte om avgiftskutt for drivstoff (VG)Høyre går ikke med på Frps forslag om flere avgiftskutt for å dempe kostnadsveksten etter kraftig prisoppgang på olje og gass som følge av krigen i Midtøsten.

– Svaret er nei. Høyre vil kutte kraftig i skatten på folks inntekt. Det er mye mer sosialt, fordi vi kan gi folk med lave inntekter de største lettelsene. Vi vil også slanke byråkrati og statens eget forbruk slik at rentene på boliglånet kan komme raskere ned, sier Høyres finanspolitiske talsperson Nikolai Astrup til VG.

Frp-leder Sylvi Listhaug krevde tidligere denne uka blant annet å midlertidig fjerne veibruksavgiften på bensin og diesel ut 2026 og halvere merverdiavgiften på matvarer.

Også Senterpartiet-leder Trygve Slagsvold Vedum har bedt om det samme. Les mer

Rødt sikrer flertall for Høyres forslag om å endre loven om maksstraff for grov voldtekt (NTB)Et stortingsflertall går inn for å endre loven tilbake etter at maksstraffen for grov voldtekt i fjor ble senket. Rødt sikrer flertallet for Høyres forslag.

– Voldtekt er et alvorlig folkehelse- og samfunnsproblem og noe av det mest krenkende et menneske kan utsettes for, sier Rødts Seher Aydar i en epost til NTB.

Et flertall på Stortinget valgte i fjor å senke maksstraffen fra 21 til 15 års fengsel. Høyre foreslår nå å endre loven tilbake, slik at 21 års fengsel igjen er maksstraffen.

– Voldtekt er en av de mest alvorlige forbrytelsene, og strafferammene må gjenspeile det. Det bør være mulig å dømme til 21 års fengsel for de mest alvorlige voldtektene. Det er på tide å ta side med voldtektsofrene, sier justispolitisk talsperson Mari Holm Lønseth i Høyre til TV 2.

Listhaug anklaget Ap for å gi hytteeiere «skattesjokk» – var Frps eget initiativ (DN)Frp-leder Sylvi Listhaug gav Tonje Brenna (Ap) huden full for et arbeid regjeringen Listhaug selv satt i, vedtok.

Listhaugs angrep retter seg mot regjeringens mål om å gi skattemyndighetene en mer treffsikker verdsettelse av folks hytter og hus. Den nye boligmodellen høstet mye kritikk da den ble lansert tidligere i år.

Men ideen om å gi «skattesjokk» til hytteeiere er ikke ny. Da Erna Solberg var statsminister var det faktisk en Frp-finansminister som vedtok å utrede endringer. Les mer

Støre vurderer å øke beredskapslageret for drivstoff (NTB)Regjeringen vurderer å øke beredskapslageret for drivstoff. Men Norge har krav om lager for 20 dagers forbruk, er regelen i Sverige og Finland 90 dager.

– Forsyningssituasjonen for drivstoff i Norge vurderes foreløpig som god, på tross av situasjonen i Midtøsten. Dette er noe vi overvåker i tett samarbeid med næringslivet, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til Dagens Næringsliv.

– Vi vurderer samtidig om vi bør øke beredskapslageret for drivstoff i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen og rapporten vi har fått fra FFI, sier han videre.

Rapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) påpeker tydelige svakheter i den norske beredskapen for drivstoff og mat i en krigssituasjon. Norge har bare krav om lager for 20 dagers forbruk. I Sverige og Finland er regelen 90 dager. Les mer

Støre advares mot «britiske tilstander» i olje og gass: – Politikerskapt arbeidsledighet (NTB)– Et stadig mer krevende og uforutsigbart skatteregime, kombinert med en politisk dreining bort fra leting og produksjon, har fått store konsekvenser for aktiviteten på britisk sokkel, sa Offshore Norge-direktør Hildegunn T. Blindheim da hun talte til organisasjonens årskonferanse i Oslo torsdag.

I salen satt blant annet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og flere andre partiledere, som ble advart mot å skape usikkerhet for olje- og gassnæringen.

– Vi ser konsekvensene i Storbritannia med en politikerskapt arbeidsledighet. Jeg vil advare mot britiske tilstander også i Norge, sa Blindheim.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) avviser overfor NTB at Norge er på vei mot «britiske tilstander» i olje og gassnæringen.

– Overhodet ikke. Det er norske tilstander som står fram som det stabile og forutsigbare, og som gjør at industrien fortsetter å investere, sier statsministeren. Les mer

Listhaug vil åpne flere nye områder for oljeleting – Støre sier nei (NTB)Frp vil åpne flere områder som i årevis har vært stengt for olje- og gassleting. De vil ha flere av dem inn i 26. konsesjonsrunde – og den vil de ha i år.

– Det er faktisk vi politikere som kan bestemme hvilken framtid denne bransjen skal ha i Norge. Vi kan tilrettelegge med mer leteareal, sier Frp-leder Sylvi Listhaug til NTB.

Når varsler hun at Fremskrittspartiet vil foreslå åpning av flere nye områder for oljeleting i 26. konsesjonsrunde, som de vil be regjeringen komme med allerede i år.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) avviser foreløpig å inkludere de tre områdene i 26. konsesjonsrunde, slik Frp foreslår.

– Det sier vi nei til, sier Støre til NTB.

Han opplyser at dette ikke er mulig i dag, og viser til at områdene er stengt og at det kreves egne vedtak for å inkludere dem i en slik runde.

Stortinget skroter planen om skatt for småkraftverk (NTB)Stortingsflertallet freder dagens nivå for skatt for småkraftverk. Det blir ikke noe av regjeringens plan om å senke terskelen før grunnrenteskatten slår inn.

Ap-regjeringen ønsket opprinnelig å senke terskelen for grunnrenteskatt for småkraftverk fra dagens nivå på 10 megawatt (MV) til 1,5 MV.

Torsdag vedtok et flertall i Stortinget, med Sp, Venstre, Høyre og Frp, at innslagspunktet for vannkraft ikke skal senkes.

– Skal vi få ned de høye strømprisene, trenger vi mer kraft, og småkraft kan gi mye ren energi relativt raskt. Det er viktig å skape forutsigbarhet slik at vi får realisert flere slike prosjekter. Dessverre velger regjeringen å gjøre det motsatte, og derfor var det aldri tvil om at Høyre skulle bidra til å stoppe dette forslaget, sier Høyres energipolitiske talsperson, Aleksander Stokkebø.

Høyre mener at forslaget fra regjeringen om å senke nivået ville bety at i underkant av 800 nye kraftverk på mellom 9,9 og 1,5 megawatt ville måtte betale grunnrenteskatt.

Bakgrunnen for at regjeringen ønsket å senke nivået, var at man så at kraftverkene ikke utnyttet kraftpotensialet skikkelig når det først skulle bygges ut. Siden 2020 var det satt i drift 180 kraftverk rett under grensen på 10 megawatt, men bare satt i gang ett kraftverk på mellom 10 og 20 megawatt.

Et speil på klimapolitikkens vegg (leder, DN)Miljødirektoratet har levert sin årlige liste over tiltak som kan kutte norske klimagassutslipp i tråd med Stortingets vedtatte politikk. Flere av tiltakene er i kategorien «politisk umulig». Enda flere i kategorien «politisk krevende».

Listen viser klimapolitikkens sanne ansikt. Det er enorm avstand mellom de målene politikerne setter seg, og hva de faktisk er villige til å gjøre for å nå dem.

Dette har mange gjennomskuet allerede, og resultatet ser ut til å være en utbredt avmaktsfølelse i møtet med den alvorlige trusselen global oppvarming representerer. Les mer

Støre ut mot EU-forslag (Finansavisen)I kjølvannet av ekstreme energipriser – drevet av krigen i Midtøsten – vurderer EU å innføre et pristak på naturgass. Det melder flere internasjonale medier.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener et slikt tiltak vil være «uklokt.»

– Det løser ikke utfordringen vi står i nå. Det er ikke jeg som selger gass, det er selskapene som tildeles lisenser som selger gass.

– Ved å sette pristak så demper man prisen som igjen kan øke etterspørselen. Her er poenget hvordan man kan tilpasse seg situasjonen, som forhåpentligvis er kortvarig, fortsetter han.

Det er foreløpig ikke blitt presentert noen konkrete forslag til hvordan et slik tak kan se ut. Les mer

Abboner på spalten «Norsk politikk i dag» her