Herold

De viktigste sakene om norsk økonomi fredag 13. mars.

USA anklager Norge for valutamanipulasjon (DN) Trump-administrasjonen hevder norske statseide selskaper resirkulerer oljeinntekter til utenlandsk valuta (som dollar), fremfor norske kroner. God, gammeldags valutamanipulasjon gjennom å holde kronen kunstig svak, hevder USA.

– Det er helt søkt. Alle store selskaper investerer i dollarmarkedet, man trenger dollar for å betale i mange land, sier seniorstrateg Dane Cekov i SB1 Markets til DN.

Det er heller ikke uvanlig at land bruker dollar som handelsvaluta, eller at selskaper investerer i dollar. Man kunne i prinsippet vekslet alle inntekter til kroner, men pengene ville likevel på et tidspunkt funnet veien tilbake til internasjonale markeder, forklarer han. Les mer

Åpner gransking av flere land – Norge på listen (E24) Amerikanske myndigheter vil undersøke om norsk handelspolitikk er urettferdig og hevder at kronen holdes «kunstig lav».

USAs handelsrepresentant Jamieson Greer åpnet onsdag gransking av seksten land, inkludert Norge, for overproduksjon, ifølge USTR.

Granskingen skjer etter paragraf 301 i den amerikanske handelsloven fra 1974, som åpner for å gripe inn mot «urettferdige utenlandske praksiser som rammer amerikansk næringsliv».

Granskingen skal avdekke om tiltakenes deres er «urimelige eller diskriminerende» og om de «legger byrder på amerikanske arbeidsliv», ifølge USTR. Les mer

Høyre gir ikke Frp støtte om avgiftskutt for drivstoff (VG) Høyre går ikke med på Frps forslag om flere avgiftskutt for å dempe kostnadsveksten etter kraftig prisoppgang på olje og gass som følge av krigen i Midtøsten.

– Svaret er nei. Høyre vil kutte kraftig i skatten på folks inntekt. Det er mye mer sosialt, fordi vi kan gi folk med lave inntekter de største lettelsene. Vi vil også slanke byråkrati og statens eget forbruk slik at rentene på boliglånet kan komme raskere ned, sier Høyres finanspolitiske talsperson Nikolai Astrup til VG.

Frp-leder Sylvi Listhaug krevde tidligere denne uka blant annet å midlertidig fjerne veibruksavgiften på bensin og diesel ut 2026 og halvere merverdiavgiften på matvarer.

Også Senterpartiet-leder Trygve Slagsvold Vedum har bedt om det samme. Les mer

Støre vurderer å øke beredskapslageret for drivstoff (NTB) Regjeringen vurderer å øke beredskapslageret for drivstoff. Men Norge har krav om lager for 20 dagers forbruk, er regelen i Sverige og Finland 90 dager.

– Forsyningssituasjonen for drivstoff i Norge vurderes foreløpig som god, på tross av situasjonen i Midtøsten. Dette er noe vi overvåker i tett samarbeid med næringslivet, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til Dagens Næringsliv.

– Vi vurderer samtidig om vi bør øke beredskapslageret for drivstoff i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen og rapporten vi har fått fra FFI, sier han videre.

Rapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) påpeker tydelige svakheter i den norske beredskapen for drivstoff og mat i en krigssituasjon. Norge har bare krav om lager for 20 dagers forbruk. I Sverige og Finland er regelen 90 dager. Les mer

Derfor har ikke kronen styrket seg mer (DN) Olje- og gasspriser har skutt i været. Det har ikke kronekursen gjort i samme periode. Valutastrateg Magne Østnor byr på forklaring.

– I forrige uke så vi både aksjemarkedsfall og oppgang i lange renter. Begge deler gir norske kapitalforvaltere behov for å redusere sine valutasikringer, fordi verdien på det som sikres faller, skriver Østnor i torsdagens morgenrapport.

En rekke norske fond har nemlig valutasikrede varianter slik at kundene kan velge å ikke være eksponert mot valutasvingninger. Forvaltere er derfor nødt til å holde aksjeverdiene intakt ved å selge kroner og kjøpe valuta i perioder slik som nå. Les mer

Boligøkonom traff klokkerent (Finansavisen) Finansavisen ber hvert år et knippe eksperter spå boligprisutviklingen for det kommende året, i den såkalte «Boligtempen».

Da Røed Larsen ble spurt på tampen av 2024, anslo han en prisstigning på 5 prosent for fjoråret. Han var med det den mest pessimistiske av samtlige.

Boligforskeren og samfunnsøkonomen, som nå er blitt sjeføkonom i Swedbank, traff dog klokkerent på det «pessimistiske» anslaget, da prisveksten endte på nøyaktig det samme.

– Det er jo litt gjetning – men det er kvalifisert gjetning, forklarer hovedpersonen selv. Les mer

Støre advares mot «britiske tilstander» i olje og gass: – Politikerskapt arbeidsledighet (NTB) – Et stadig mer krevende og uforutsigbart skatteregime, kombinert med en politisk dreining bort fra leting og produksjon, har fått store konsekvenser for aktiviteten på britisk sokkel, sa Offshore Norge-direktør Hildegunn T. Blindheim da hun talte til organisasjonens årskonferanse i Oslo torsdag.

I salen satt blant annet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og flere andre partiledere, som ble advart mot å skape usikkerhet for olje- og gassnæringen.

– Vi ser konsekvensene i Storbritannia med en politikerskapt arbeidsledighet. Jeg vil advare mot britiske tilstander også i Norge, sa Blindheim.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) avviser overfor NTB at Norge er på vei mot «britiske tilstander» i olje og gassnæringen.

– Overhodet ikke. Det er norske tilstander som står fram som det stabile og forutsigbare, og som gjør at industrien fortsetter å investere, sier statsministeren. Les mer

Listhaug vil åpne flere nye områder for oljeleting – Støre sier nei (NTB) Frp vil åpne flere områder som i årevis har vært stengt for olje- og gassleting. De vil ha flere av dem inn i 26. konsesjonsrunde – og den vil de ha i år.

– Det er faktisk vi politikere som kan bestemme hvilken framtid denne bransjen skal ha i Norge. Vi kan tilrettelegge med mer leteareal, sier Frp-leder Sylvi Listhaug til NTB.

Når varsler hun at Fremskrittspartiet vil foreslå åpning av flere nye områder for oljeleting i 26. konsesjonsrunde, som de vil be regjeringen komme med allerede i år.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) avviser foreløpig å inkludere de tre områdene i 26. konsesjonsrunde, slik Frp foreslår.

– Det sier vi nei til, sier Støre til NTB.

Han opplyser at dette ikke er mulig i dag, og viser til at områdene er stengt og at det kreves egne vedtak for å inkludere dem i en slik runde.

Stortinget skroter planen om skatt for småkraftverk (NTB) Stortingsflertallet freder dagens nivå for skatt for småkraftverk. Det blir ikke noe av regjeringens plan om å senke terskelen før grunnrenteskatten slår inn.

Ap-regjeringen ønsket opprinnelig å senke terskelen for grunnrenteskatt for småkraftverk fra dagens nivå på 10 megawatt (MV) til 1,5 MV.

Torsdag vedtok et flertall i Stortinget, med Sp, Venstre, Høyre og Frp, at innslagspunktet for vannkraft ikke skal senkes.

– Skal vi få ned de høye strømprisene, trenger vi mer kraft, og småkraft kan gi mye ren energi relativt raskt. Det er viktig å skape forutsigbarhet slik at vi får realisert flere slike prosjekter. Dessverre velger regjeringen å gjøre det motsatte, og derfor var det aldri tvil om at Høyre skulle bidra til å stoppe dette forslaget, sier Høyres energipolitiske talsperson, Aleksander Stokkebø.

Høyre mener at forslaget fra regjeringen om å senke nivået ville bety at i underkant av 800 nye kraftverk på mellom 9,9 og 1,5 megawatt ville måtte betale grunnrenteskatt.

Bakgrunnen for at regjeringen ønsket å senke nivået, var at man så at kraftverkene ikke utnyttet kraftpotensialet skikkelig når det først skulle bygges ut. Siden 2020 var det satt i drift 180 kraftverk rett under grensen på 10 megawatt, men bare satt i gang ett kraftverk på mellom 10 og 20 megawatt.

Støre ut mot EU-forslag (Finansavisen) I kjølvannet av ekstreme energipriser – drevet av krigen i Midtøsten – vurderer EU å innføre et pristak på naturgass. Det melder flere internasjonale medier.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener et slikt tiltak vil være «uklokt.»

– Det løser ikke utfordringen vi står i nå. Det er ikke jeg som selger gass, det er selskapene som tildeles lisenser som selger gass.

– Ved å sette pristak så demper man prisen som igjen kan øke etterspørselen. Her er poenget hvordan man kan tilpasse seg situasjonen, som forhåpentligvis er kortvarig, fortsetter han.

Det er foreløpig ikke blitt presentert noen konkrete forslag til hvordan et slik tak kan se ut. Les mer

Streiketrussel på tynt grunnlag (Anita Hoemsnes, DN) Fellesforbundet rasler med en streikekasse på tre milliarder kroner for å få gjennom et krav som gjelder svært få.

Kravet fra Fellesforbundet om at bedrifter må forskuttere sykepenger, foreldre- og pleiepenger, blir blankt avvist av NHO. Fellesforbundets leder Christian Justnes truer med streik hvis ikke kravet blir innfridd, og sier til VG at forbundets streikekasse på tre milliarder kroner gjør at de kan streike lenge.

Nå er det vanlig å gå høyt på banen i forkant av et lønnsoppgjør, men dette var kanskje litt i overkant, eller? Les mer

Oljeprisen står på stedet hvil etter at Trump letter på Russland-sanksjoner (NTB) Etter en kraftig oppgang torsdag holdt oljeprisene seg rundt 100 dollar fatet etter at Trump-administrasjonen sa at den vil tillate salg av noe russisk råolje.

Ved firetiden fredag morgen var prisen på nordsjøolje 101,3 dollar fatet.

USAs finansminister Scott Bessent kunngjorde torsdag kveld at USA midlertidig har opphevet sanksjoner mot russisk olje som allerede befinner seg til havs. Han sa at tiltaket kan tilføre hundrevis av millioner fat olje til verdensmarkedet.

Aksjemarkedene i Asia falt fredag etter at S&P 500-indeksen i USA fikk sin svakeste enkeltdag siden krigen startet.

Selv om Iran-krigen skulle ende nå: Vil få to år med høyere oljepris (Finansavisen) Selv om krigen i Iran skulle være over i dag, vil vi slite med høyere oljepris de neste to årene enn vi ellers ville ha hatt, mener Erik Tønne i Clarksons.

– Selv om krigen var over i dag, og oljeflyten normaliserer seg i løpet av et par måneder, vil vi få et fundamentalt strammere oljemarked i 2026 og 2027. Lagrene vil ha falt og «spare capacity» viser seg å være verdiløs når den er stengt inne. Estimater fra EIA om en oljepris på 54 dollar i 2027 anses som fullstendig urealistiske, sier analysesjefen.

Selv om konflikten i Midtøsten skulle bli løst umiddelbart, vil det ifølge Tønne ta minst to måneder før oljeflyten er normalisert.

Det skyldes at produksjonsfasilitetene som er satt på pause, må startes opp igjen, personellet må komme tilbake, infrastruktur må repareres og køen av skip som skal laste og losse, vil være forsinket i lang tid. Les mer

Oslo Børs la på seg mer enn ett prosent – Equinor steg markant (DN) Hovedindeksen på Oslo Børs steg om lag 1,2 prosent torsdag, etter tre dager med relativt flate bevegelser i det norske aksjemarkedet.

Så langt denne uken har oljeprisen vært så høy som 120 dollar per fat og så lavt som 82 dollar per fat. Det ga kling i kassen for de store oljeprodusentene på norsk sokkel:

Equinor steg 3,3 prosent.Aker BP steg 1,6 prosent.Vår Energi steg 2,3 prosent. Les mer

Strafferamme på 10 års fengsel: Innsidetatt for gevinster på 2 mill. (Finansavisen) Arctic-kunden tjente småpenger på handlene Økokrim mener ble gjort etter å ha fått innsideinfo fra Arctic-topp Sven Gustav Bakken. Strafferammen for begge er ti års fengsel.

En halv million kroner i gevinst på Atlantic Sapphire. Enda en halv million på Idex og 3–400.000 kroner på hver av Dolphin Drilling, Rec Silicon og Desert Control. Det er gevinstene den Kristiansand-baserte investoren har fra handlene Økokrim mener er gjort etter å ha fått innsideinformasjon.

Men av gevinstene skal han ifølge Økokrim ha gitt en betydelig økonomisk fordel til Arctics corporate-sjef Sven Gustav Bakken.

Økokrim legger vekt på at overtredelsen er grov fordi det handler om brudd på særlig tillit som følge av Bakkens stilling, og fordi de mener han har hatt betydelig økonomisk fordel av det. Les mer

Abboner på spalten «Norsk økonomi i dag» her