Herold

Pasienter i Finnmark sendes regelmessig ut på strabasiøse ekspedisjoner for en halvtimes konsultasjon med lege på et sykehus. Ekspedisjonene skjer ofte «til lands og til vanns og i lufta med», og med kostbare overnattinger for pasienter og pårørende. Mange av reisene kunne nok vært gjennomført på betydelig kortere tid, dersom fornuften fikk påvirke like mye som økonomi. Det mangler ikke på historier som beskriver tragiske reiseruter, nesten på grensen til det komiske. Mange politikere har forsøkt å rydde opp, men det skjer lite.

Staten har inngått avtaler med ulike transportører (flyselskaper o.l.) for å sikre seg selv gode priser. Det er billigste transport som skal benyttes, ikke den mest praktiske og pasientvennlige reiseveien. Hvor mange pasienter har ikke måttet tilbringe flerfoldige timer på flyplassen i Tromsø i påvente av siste og billigste (for Staten) fly hjem. For noen stopper heller ikke reisen der, da de lander for sent til å kunne ta offentlig transport videre. Overnatting på dyrt (for pasienten) hotell er løsningen.

En pasient får dekt kr. 711 ved overnatting. Det er riktignok innført en prøveordning som gir pasientene kr. 1300, men man skal lete lenge etter et hotellrom til denne prisen. I Tromsø kan man være nødt til å betale 4-5000 kr. for et hotellrom i turistsesongen. Dette gjør at noen ser seg nødt til å avlyse helt nødvendige sykehusbesøk.

Utfylling av reiseregning på nett har for noen, spesielt eldre pasienter, blitt en utfordring ettersom de ikke har vokst opp med data og kanskje ikke selv innehar den kompetansen som skal til for å beherske denne oppgaven Derfor ender noen opp med å betale store utgifter av egen lomme.

Pasientreiseordningen bygger på pasientreiseforskriften som ble vedtatt 25. juni 2015 og trådte i kraft 1. oktober 2016. Ordningen skulle sørge for en standardisering av hvordan reiseutgifter i forbindelse med pasientreiser skulle dekkes. Det skulle være likt for hele landet. Den har den blitt justert jevnlig når det gjelder satser, og søknadsprosessen er blitt mer og mer digitalisert. Satsene har langt fra holdt tritt med prisene.

Denne urettferdige og uverdige behandlingen er det noen politikere som har sett. Men se på denne tidslinjen over politisk handlingslammelse:

• Oktober 2016: Pasientreiseforskriften trer i kraft.
• April 2018: Stortinget ber regjeringen om å forbedre regelverket.
• 2019-2020: Bent Høie (H) bestiller en rapport. Den leveres i oktober 2020. Ingenting skjer.
• Februar 2021: Stortinget må gjenta bestillingen sin. Fremdeles ingenting.
• Januar 2024: Over tre år etter at rapporten kom, sendes et forslag omsider på høring. Nå styrer Ingvild Kjerkol (Ap).
• April 2024: Jan Christian Vestre (Ap) tar over. Han lover et ferdig forslag i løpet av høsten.

Det er nå gått godt over ett år siden dette, og fremdeles venter vi. Og hva som egentlig har skjedd med rapporten fra Helsedirektoratet, er også veldig uklart.

For i et svar til Finnmarks stortingsrepresentant Siren Julianne Jensen (MDG) om pasientreiseordningen, svarer Helseminister Jan Christian Vestre bl.a.

«Jeg kan også orientere om at Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet jobber med et nytt rundskriv med nasjonal veiledning om stønad til pasientreiser. I oppdraget er det pekt på behovet for ytterligere presiseringer og eksemplifiseringer i rundskriv for å sikre en mer forutsigbar og enhetlig praksis, samt de utfordringene som er i distriktene og særlig i Nord-Norge med tanke på store avstander og et begrenset kollektivtilbud. Rundskrivet skal foreligge innen 1. juli i år.»

Da er det gått over 8 -åtte- år siden det første oppmodingsvedtaket fra Stortinget. Smak på ordene. Mens Vestre ber om «ytterligere presiseringer» sover syke Finnmarkinger i stoler på Tromsø lufthavn fordi de ikke har råd til hotell.

Det er ingen trøst, men i likhet med pasientenes uforholdsmessige krevende reiser, er også revisjonen av pasientreiseordningen sendt på en uforholdsmessig lang og unødvendig politisk reise.

Dessverre må vi atter en gang innse at vi har en Helseminister som ikke evner å ta tak i utfordringene innen helsevesenet.