Terje trer av som president: – Ja, jeg kjenner alderen tynge
Plus
– Det er på tide å slippe til yngre krefter, sier Terje Randem.
Terje Randem har vært president i Horten MC siden vi nettopp hadde gått inn i et nytt årtusen. Nå har han abdisert, og overlatt oppgaven til yngre krefter.
– Det stemmer. Jeg er i ferd med å trappe ned på flere fronter. Jeg har sagt fra meg vervet som president i MC-klubben, og jeg er ikke lenger tjenesteleder i Nav, nå er jeg rådgiver. Og så har jeg nylig gått av som leder i Rødt. Jeg har ikke planer om å gi meg i politikken, altså. Jeg blir sittende som gruppeleder, i alle fall ut denne perioden. Og hvis de vil ha meg, stiller jeg sikkert til valg ved neste kommunestyrevalg også.
– Men nå var det MC-klubben vi skulle snakke om. Blir det mindre MC-kjøring på deg framover?
– Ikke mindre kjøring, men mindre ansvar, organisering og planlegging, understreker Randem.
En hobby for alle aldere
For det å lede Horten MC er ingen liten oppgave.
– Bare det å ha alt på stell foran våre årlige treff på Prestegårdsstranda, er ganske tidkrevende. Det er et sted mellom 60 og 70 punkter på gjøremålsplanen, foran hvert treff, forteller han. – Nå skal det bli deilig å slippe til andre, til en forandring.
– Er det alderen som tynger?
– Ja, jeg kjenner alderen tynge. Det er helt åpenbart. Til høsten blir jeg 64 år.
Etterfølgeren hans heter Eivind Hauge, og er i 50-årene.
– Ja, for interessen for motorsykler er vel noe bare gamle gubber driver med, eller?
– Aldeles ikke! protesterer Randem med ettertrykk.
– Vi har medlemmer i klubben som ikke var født engang, da jeg overtok som president. Derfor er det veldig ålreit å se nye folk komme til. Og så synes jeg det er lurt å tre til side, før man blir bedt om det. Nei, jeg har vel ikke egentlig fryktet det. I så fall hadde jeg nok fått et varsel på forhånd.
Fikk skrape av skjenkekontrollen
– Hva kommer du til å huske best, fra din tid som president i Horten MC?
– Å, det er mye! Alle jubileene vi har feiret, alle turene, mange mil og mange smil. Ja, og så kommer jeg til å huske alle treffene på Prestegårdsstranda. Ja, jeg glemmer selvsagt ikke den gangen vi dreit oss ut overfor skjenkekontrollen, og fikk skrape i lakken for det. Etterpå sendte vi 20 medlemmer på skjenkekurs, for å kunne drifte treffet vårt etter boka. Det var nok lurt av oss. Vi er jo bare glade amatører, og til dette treffet hadde vi regnet med rundt 300 deltakere … og så kom det nesten 700. Vi ble nødt til å dra på Kiwi for å etterfylle øl og farris, husker jeg.
– Hva skal du gjøre med all tida du får til overs, nå som du skreller bort det ene vervet etter det andre?
– Forhåpentligvis blir det mange flere turer, på egen hånd eller med barn og barnebarn.