Herold

Ved Sykehuset Østfold er det mange sykepleiere som kjenner igjen situasjonen: Telefonen ringer. Det mangler folk på vakt. Noen må steppe inn. Pasientene trenger hjelp, kollegene trenger støtte og man stiller opp.

Slik har helsetjenesten fungert i mange år.

Nå har flere sykepleiere valgt å gå til søksmål for å få avklart et viktig prinsipp: Skal deltidsansatte som jobber ekstra få samme overtidsbetaling som heltidsansatte?

For oss handler ikke dette først og fremst om konflikt. Det handler om rettferdighet, og om hvordan vi organiserer arbeidslivet i helsetjenesten i årene som kommer.

I bunn ligger et ganske enkelt prinsipp: Når en arbeidstaker selger sin kompetanse og sin tid, er det arbeidsgiver som inngår avtale om hvor mye av denne tiden de ønsker å kjøpe. Det er arbeidskontrakten som setter rammen for dette forholdet. Dersom arbeidsgiver ønsker arbeid utover det som er avtalt i kontrakten, er det også rimelig at dette arbeidet kompenseres deretter.

Alternativet er at arbeidsgiver planlegger for det behovet de faktisk har og ansetter i større stillinger.

I dag er praksisen mange steder at deltidsansatte først får overtidsbetaling når de jobber mer enn det som tilsvarer en full stilling. Det betyr i praksis at en sykepleier i deltidsstilling kan jobbe betydelig utover sin avtalte arbeidstid uten å få overtidsbetaling.

Mange opplever dette som urimelig. De stiller opp når avdelingen trenger det. De tar ekstravakter for at kollegene ikke skal stå alene og for at pasientene skal få den oppfølgingen de har krav på. Men samtidig opplever mange at tiden de legger ned ikke verdsettes på samme måte.

Samtidig er dette ikke bare en norsk diskusjon. Nylig slo EU-domstolen fast at regler som gjør at deltidsansatte må jobbe opp til fulltidsnivå før overtidsbetaling utløses kan være i strid med prinsippet om likebehandling. Domstolen peker på at deltidsansatte som utfører samme arbeid som heltidsansatte ikke skal stilles dårligere når de arbeider utover sin avtalte arbeidstid.

Vi ser også lignende utvikling i rettspraksis andre steder. En deltidsansatt ved Coop Obs Bygg fikk nylig medhold i retten etter å ha krevd overtidsbetaling for arbeid utover sin avtalte arbeidstid. Saken illustrerer at dette ikke bare er et spørsmål for helsetjenesten, men en bredere problemstilling i arbeidslivet.

Andrés knusende seier kan koste kommunene milliarder: – Jeg måtte sette livet på vent

For oss som jobber i helsetjenesten peker dette mot noe større enn en juridisk avklaring. Det handler også om hvordan vi planlegger bemanning i en sektor som allerede står i en krevende situasjon med mangel på kvalifisert personell.

Når deltidsansatte systematisk brukes til å dekke hull i turnus, kan det i praksis bli enklere å planlegge med deltidsstillinger. Men vi vet at helsetjenesten trenger stabil kompetanse, kontinuitet og forutsigbar bemanning. Pasientene er tjent med at de møter fagpersoner som er til stede i avdelingene og kjenner både pasientene og kollegene sine.

Derfor mener vi også at denne saken kan bidra til noe videre positivt. Dersom arbeid utover avtalt arbeidstid i større grad må behandles som overtidsarbeid, vil det bli enda viktigere å planlegge bemanningen godt og tilby flere hele stillinger. Det vil være bra både for ansatte, pasienter og arbeidsgivere.

Til syvende og sist handler dette om noe ganske grunnleggende: respekt for arbeidstiden til sykepleiere.

Og kanskje også om noe enda større om å bygge en helsetjeneste der heltid er normalen, og der innsatsen til dem som holder tjenesten i gang hver eneste dag blir verdsatt.