Herold

Integrering lykkes best når mennesker lærer språk, kommer i arbeid og blir en del av lokalsamfunnet. Når mange flyktninger flytter til de samme områdene hvor utenforskapet allerede er stort, blir oppgaven vanskeligere.

Da får vi parallellsamfunn, økte NAV utgifter, økt kriminalitet og dårligere integrering. Det er heller ikke bra for flyktningene selv og derfor mener Fremskrittspartiet at tiden for å lukke øynene for problemet må være forbi.

Stortinget behandler nå Fremskrittspartiets forslag om å begrense sekundærbosetting av flyktninger. Det burde egentlig være en sak hvor flere partier kunne blitt enige. Dessverre velger AP, H, SP og de øvrige partiene å stemme imot.

Sekundærbosetting betyr at flyktninger først bosettes i én kommune, men etter kort tid flytter videre til en annen. Ofte går flyttingen til de samme byene og bydelene hvor innvandrerandelen allerede er alt for høy og presset på kommunale tjenester stort.

Ny flyktningordning: Fredrikstad kan tape 30 millioner

Konsekvensene merkes særlig lokalt. Kommuner som ikke har sagt ja til bosetting kan plutselig få økte utgifter til blant annet sosialhjelp, bolig og andre kommunale tjenester. Samtidig følger ikke nødvendigvis finansieringen med når mennesker flytter.

Resultatet er at kommuner og skattebetalere sitter igjen med regningen og kommunene må kutte i skole, barnehage, eldreomsorg og andre viktige tjenester. Dette er hverken en bærekraftig eller rettferdig ordning.

Fremskrittspartiets forslag vil imøtekomme utfordringene kommunene nå står i.

Ordførerne gjør felles front i flyktning-saken

For det første må vi kreve at flyktninger må være integrert og selvforsørget før de flytter til en annen kommune. Når man klarer seg selv økonomisk, er det naturlig at man også kan velge hvor man vil bo. Men en kan ikke flytte til Holmenkollåsen og forvente at skattebetalerne skal ta regningen for deg.

For det andre bør kommuner og bydeler med høy innvandrerandel ikke bosette flere flyktninger. Alle som arbeider med integrering vet at for høy konsentrasjon av mennesker med samme bakgrunn gjør integreringen vanskeligere.

Likevel fortsetter bosettingen til de samme områdene. Det mest oppsiktsvekkende i denne saken er kanskje at mange partier etter tiår med fornektelse nå er enige med FrP at dette er et problem, men allikevel nekter å gjøre noe med problemet.

Regjeringen erkjenner selv at sekundærflytting kan skape press på kommunale tjenester og bidra til økte levekårsutfordringer. Samtidig velger de å «følge situasjonen nøye» og utrede videre.

Ordføreren glad for Regjeringens flyktningtiltak: – De har tatt signalene

Problemet er allerede godt kjent og kommunene merker konsekvensene hver eneste dag. Derfor burde de andre partiene nå være villig til å gjøre mer enn bare å snakke om utfordringene.

Fremskrittspartiet har gått i front i mange tiår når vi har sagt at for høy innvandring vil skape store problemer for samfunnet. Stadig flere innser at FrP har hatt rett, men de øvrige partiene nekter allikevel å justere kursen.

Det er uansvarlig og vil bare føre til at problemene videreføres og problemene blir større for hvert år som går. FrP vil derfor stramme kraftig inn på innvandrings- og integreringspolitikken