Herold

«Nytt på nytt»-Isalill Kolpus (35) tar et knallhardt oppgjør med norsk kunstbransje og «søringer» som hun mener ikke vet noe eller bryr seg om samisk kultur.

Hun vegret seg lenge for å gå inn i historien. Hva om det faktisk stemte, slik ryktene sa, at bestefaren hennes brant flere bilder av den store samiske kunstneren John Savio ute i hagen i Bugøyfjord?

- Jeg var redd for å avsløre familien min som idioter. For hvis vi faktisk hadde gjort det, så er vi jo helt idioter. Hva faen, liksom?

Isalill Kolpus er kjent for de fleste som én av de tre faste komikerne i NRK-flaggskipet «Nytt på nytt». Men mens hun i fredagsprogrammet lirer av seg vits på vits, er hun alvorlig nå.

Dagbladet bok møter henne i Oktober forlags lokaler i Oslo sentrum. Kolpus har nemlig skrevet sin første bok, der hun undersøker nettopp dette ryktet som har versert i og rundt familien Kolpus i mange år.

• Les hva Dagbladets anmelder syns om boka her.

Helt siden hun var liten hadde hun hørt snakk om familiens forhold til John Savio. De var fra samme sted, Bugøyfjord i Sør-Varanger i Finnmark kommune. Kjente familien hennes Savio? Var de uvenner? Stemte det at familien hadde Savio-bilder skjult i veggene på loftet, eller hadde Isalills bestefar faktisk brent en rekke bilder i et stort bål ute i hagen?

- Jeg hadde et håp om at det fantes en forklaring som ikke var kjempetung.

- Fant du en forklaring?

- Ja, jeg fant et svar, det gjorde jeg. Så må man lese boka for å få svaret.

- Men det har gitt deg en ro, eller?

- Ja, på en måte. Jeg føler at hele boka har vært en slags bearbeiding av historien. Og jeg oppdager ganske fort når jeg begynner å skrive at jeg ikke kjenner bestefar noe særlig. Det blir jeg litt flau over, at jeg ikke ante hvem han var.

Isalill Kolpus (35)

Samisk-norsk komiker.

Født i 1990 i Bugøynes i Sør-Varanger kommune i Finnmark.

Utdannet lektor ved Universitetet i Oslo.

En av tre faste komikere i NRK-programmet «Nytt på nytt».

Sammen med Ánte Siri skal hun lede Sámi Grand Prix 2026.

Debuterer nå som forfatter med boka «Hvem brente John Savio?»

- Veldig skummelt

Gjennom bokprosjektet har hun fått et bredere bilde av hvem bestefaren hennes egentlig var. Hun har også blitt bedre kjent med sin egen families historie, og hvordan fornorskingspolitikken, som startet i 1850 og varte i over 100 år, har satt tydelige, og vonde, spor.

- I familien min stiller vi ikke mange spørsmål. Og det er problemet mitt i boka også, at jeg ikke får til å stille spørsmål. Jeg stiller ikke oppfølgingsspørsmål, selv om jeg tenker mitt. Etter hvert så skjønte jeg måtte stille de vanskelige spørsmålene for å i det minste finne ut hva som skjedde.

- Hvordan var det å grave i disse familiehemmelighetene?

- Det var veldig skummelt. Det er noe skummelt med å gjøre Knausgård-øvelsen, å åpne opp dører der man ikke helt vet hva som er bak, sier hun, og peker mot de mange Karl Ove Knausgård-bøkene som står i hylla bak henne.

- Jeg er jo på en måte heldig med at bestefar er død. Han kan ikke kjefte på meg. Men han hadde sikkert ikke sagt noe, det hadde bare vært stille, sånn som de fleste i familien min er. Jeg tar ikke lett på det å skrive om familien min. Jeg prøver å utlevere meg selv like mye som jeg utleverer dem, sier hun, og legger til:

- Jeg syns jeg kommer dårligst ut av boka. Jeg ser teitest ut av alle sammen. Håper jeg.

- Har de lest boka?

- Mamma og søstera mi har lest den. De er fornøyde, på sitt Finnmarks-vis. «No news er good news», på en måte. Boka handler om at familien min ikke prater sammen, og det har ikke endra seg siden jeg skrev boka. De er enigmaer, hele gjengen

Enigma betyr gåte, eller noe mystisk og gåtefullt.

- Du slår meg ikke som en person som er stille hele tida?

- Nei, men det er vanskelig å få meg til å snakke om noe reelt og sårt. Jeg føler at jeg har kontroll på følelsene i denne boka, fordi jeg har skrevet meg gjennom dem. Hadde dere spurt meg om dette for to år siden før jeg begynte på boka, hadde jeg ikke sagt så mye, sier hun.

John Savio (1902-1938)

Samisk-norsk kunstner, mest kjent for sine tresnitt.

Født i 1902 i Bugøynes i Sør-Varanger kommune i Finnmark.

Han var den første samen som tok utdannelse innen billedkunst på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Kristiania. Han var også den første samiske kunstneren som fikk en egen utstilling på Nasjonalgalleriet.

Savio fikk aldri et kunstnerisk gjennombrudd i sin levetid, men har blitt anerkjent som en av de største samiske kunstnerne etter sin død.

- Språket ble tatt fra oss

Likevel mener hun at samene egentlig er et skravlete folkeslag. At kjøkkenbordet er det viktigste stedet for mange, der skal man sitte og fortelle historier og prate.

- Men vi har veldig tungt for å gå inn i de tyngre følelsene. Det er høyere selvmordstall blant samer enn ikke-samer, det er mye mental uhelse, mye stillhet og taushet.

- Hvorfor er det sånn?

- Vi samer har blitt bedt om å være stille så lenge. Ikke vær for høylytt, ikke vær politisk, ikke klag, ikke vær uenig, ikke vær deg selv. Språket ble tatt fra oss. Da mormoren min gikk på skole fikk hun ikke lov til å snakke samisk. Hun kunne jo ingen andre språk. Da er det ikke rart hun var stille. Da har du fysisk gjort en generasjon med barn tause, sier hun.

Selv lærte hun seg samisk på kurs på Grünerløkka i Oslo sentrum i voksen alder.

- Den stereotypiske framstillinga av hva en same er underbygd av staten i så mange år at til og med samer ser på den som ekte. De siste ti årene har vi kanskje blitt mer bevisst på at det ikke er kofte, rein og samisk språk som gjør en same. Men det å være same kan fortsatt føles fremmed for meg, sier hun, og legger til:

- Hvis du går med kofte, så snakker folk til deg på samisk. Ikke fordi de vil teste deg, men fordi de blir sånn: «Endelig noen å snakke samisk med!». Og så kunne jeg ikke svare. Så jeg lærte meg språket. Men det holdt ikke med to markører heller. Så jeg lærte meg håndverk. Kofte, språk og håndverk, holder det? Jeg vet ikke. Nå prøver jeg meg på bok. Kanskje jeg blir samisk nå, sier hun og smiler.

- Er det derfor du ville skrive denne boka?

- Det er ikke bevisst. Men jeg mistenker meg selv for å gjøre det for å skrive meg selv inn i den samiske historien.

- Er ikke det en god ting? At du vil ta til deg det samiske?

- Jo, det er jo det. Men jeg blir veldig sint når tenker på at jeg må det. At det er en kamp. At for å være samisk på den måten jeg selv vil, så må jeg over så mange hindringer. Hvis verden var rettferdig, måtte ikke jeg bestemme meg for å lære meg samisk og bruke mange timer på ettermiddagen for å dra til Schousplass og sitte der med 15 andre som også bare har lyst til å prate med bestemora si, liksom, sier hun, og legger til:

- Jeg er glad for at jeg kan, og sint for at jeg må.

- Dere er late

Kolpus er også irritert på «søringer» som hun mener ikke kan noe om samisk kultur.

- Jeg syns dere er late. Det er ikke så vanskelig å lære seg. Vi har gjort det kjempelett for dere i mange år. Men jeg syns også det er gøy å erte folk for at de ikke kan noe. Jeg har sympati for at man ikke kan, sier hun.

Kolpus er utdanna lektor i religion og norsk fra Universitetet i Oslo. Ifølge henne var samisk kultur aldri et tema under utdannelsen.

- Jeg som er samisk, og er fra Finnmark, må fortsatt oppsøke kildene og finne ut av ting selv. Hvordan i all verden skal andre finne ut av det, da? De vet jo sikkert ikke hvor de skal begynne, engang, sier hun.

- Er det en del av dette prosjektet, å lære oss søringer noe om samisk kultur?

- Det er ikke hovedgrunnen til at jeg skrev denne boka. Men jeg ble sjokkert da jeg var på en fest i Oslo rett etter at jeg hadde flyttet hit for å studere, og ingen visste hvem John Savio var. Det hadde jeg aldri opplevd før. Savio er en kjempeviktig kunstner, så det hadde vært kult om flere visste om hvem han var, sier hun.

Det er ikke bare «søringene» som får ramsalt kritikk av Kolpus. Også Nasjonalmuseet må til pers.

- Jeg syns Savio er veldig stemoderlig behandlet der inne, sier hun og sukker.

- Jeg har generelt mye å utsette på hvordan de stiller ut samisk kunst. Savio henger veldig langt inn i en krok bak et hjørne - du må nesten vite at det henger der for å kunne se det. Og der er det bare tre av motivene hans, selv om Nasjonalmuseet eier godt over 100 verk av ham, fortsetter hun.

«Nytt på nytt»-stjerna mener det er på høy tid at det blir bygget et eget Savio-museum.

- Det er helt innlysende at han skal ha et museum, sier hun.

Nasjonalmuseet vil aldri være godt nok, ifølge henne.

- Nasjonalmuseet.. Det er noe med ordet «nasjonal». Det er noe skummelt med det. Som same får jeg piggene ute med en gang en statlig institusjon skal ta vare på kunsten vår på noe vis. De kan nok aldri gjøre det riktig, jeg hadde funnet feil uansett. Jeg er alltid ute etter å ta staten på et eller annet, sier hun, og legger til:

- Det syns jeg dere fortjener. Jeg syns vi fortjener 100 år med pirking som straff for 100 år med fornorskning.

Dette svarer Nasjonalmuseet:

Avdelingsdirektør for samling på Nasjonalmuseet, Nora Ceciliedatter Nerdrum, skriver i en e-post at de er glade for at Isalill Kolpus skaper oppmerksomhet rundt John Savios kunstnerskap.

Hun er derimot ikke enig i at Savios kunst er gjemt bort på museet.

- Som besøkende i Nasjonalmuseet møter man Savio mange steder: I samlingspresentasjonen, men også på plakater og videoskjermer og som motiver på suvenirer i museumsbutikken. Savio er en anerkjent og folkekjær kunstner, og vi har valgt å gi ham ekstra oppmerksomhet på flere flater, skriver hun.

Ifølge Nerdrum har John Savio vært en selvfølgelig del av Nasjonalmuseets samlingspresentasjon siden det åpnet i 2022.

- De første verkene av Savio ble kjøpt inn i allerede i 1941 og samlingen har vokst siden. De seneste innkjøpene er fra 2019. I dag har museet til sammen 116 verk av Savio i samlingen. De fleste av disse er tresnitt, men vi har også 25 tegninger. Savios verk er skjøre, sårbare og lysømfintlige. For at de skal kunne være til glede for kommende generasjoner skiftes de ut med jevne mellomrom, skriver hun.