Herold

Jeg har som ordfører blitt utfordret av SV i et leserbrev 11. mars, og vil gjerne kommentere noen av påstandene.

For det første lurer jeg på hvorfor SV – sammen med et enstemmig kommunestyre – bestilte en sak om utredning av ny skolestruktur? Administrasjonen har brukt betydelig tid og ressurser på denne utredningen. Dersom man på forhånd vet at man ikke er villig til å gjøre et eneste grep, må det kunne sies å være bortkastede penger.

For det andre er ikke skolestruktur noe nytt tema i kommunen. Kommunestyret har jobbet med dette siden jeg ble folkevalgt for snart 20 år siden. Det siste saksframlegget om endringer i skolestrukturen fikk vi for 13 måneder siden. Dette er altså ikke hastverksarbeid. Kommunestyret har hatt god tid til å sette seg grundig inn i saken, og ulike interessegrupper er hørt.

For det tredje – og kanskje viktigst: Ansatte, foreldre og elever lever i et vakuum i påvente av en avgjørelse. Å gjøre ingenting er også et valg, men det er ikke et valg uten konsekvenser. På Fagerli skole for eksempel vil elevtallet fra høsten 2026 gå ned med 13 elever. Det innebærer et nedtrekk på nær 3,2 millioner kroner – og dette er bare begynnelsen! Dersom vi ikke tilpasser skolestrukturen til denne utviklingen, får det store konsekvenser for innholdet i skolen – som tidlig innsats, antall lærere, miljøterapeuter, assistenter og spesialpedagogisk oppfølging. Det store spørsmålet er om man vil bruke penger på innholdet i skolen, eller på murvegger og bygg?

Jeg vil oppfordre SV i Larvik til å merke seg hva varaordfører fra SV i Arendal, Inger Brokka, nylig uttalte etter at Arendal kommune vedtok å legge ned fire skoler. Hun er sitert i Kommunal Rapport på at nedleggelsene av disse skolene nå blant annet kom som en følge av at kommunestyret over tid har vært feige. Det er vel noe å kjenne seg igjen i? Her i Larvik har kommunedirektøren ved hver eneste korsvei foreslått å tilpasse antall skolebygg til antall elever, – uten at skiftende kommunestyrer kan sies å ha vært særlig lydhøre!

Som følge av store demografiske endringer raser debatten om skole- og barnehagestruktur over hele landet. Å gjøre endringer i skolestrukturen er noe av det vanskeligste folkevalgte kan stå i. Men det blir ikke enklere av å skyve beslutningene foran seg, og over på neste generasjon politikere. I mellomtiden blir det mindre og mindre igjen til innholdet i skolen – og det går særlig ut over dem som trenger det mest.