Herold

Byrådet legger mer vekt på å skape marked for velferdsselskaper, enn å gi innbyggerne gode tjenester. Det er inntrykket etter å ha lest den nye invitasjonen til «markedsdialog for innføring av fritt brukervalg i hjemmetjenestene».

Byrådet har nå gjennomført to mislykkede forsøk på privatisering. Først en runde med såkalt fritt brukervalg, der ingen leverandører leverte tilbud. Deretter den mer omtalte prosessen i BoA. Lærdommen var at de kommunale enhetene drev effektivt, og at det derfor ikke var attraktivt for private å drive på samme vilkår. Sagt med andre ord: De ansatte i velferden løper fort under et konstant høyt arbeidspress. Også kommunens egen revisjonsrapport fra 2024 om kvalitet i hjemmetjenesten bekreftet dette.

Det finnes ikke mer å presse ut for aktører som også skal tjene penger, uten at det vil gå ytterligere ut over kvaliteten. Byrådet gir likevel ikke opp. I oktober 2025 uttalte byrådsleder Reinskou at privatiseringen kom til å ta litt lengre tid fordi «vi må bygge markedet fra grunnen av.» Dette gjenspeiles i den nye markedsdialogen: Formålet med dialogen er «å øke attraktiviteten» i markedet.

Verdt å merke seg er at kommunen vurderer å inngå kontrakt med bare én tilbyder «for å sikre et bærekraftig pasientgrunnlag.» Fagforbundet har alltid ment at konkurranse i velferden ikke gir oss bedre tjenester, men her får vi hverken konkurranse, frihet til å velge hvem som kommer hjem til oss – ei heller en bedre tjeneste! Det er ikke slik at såkalt fritt brukervalg vil medføre noen endring i brukernes medvirkning, mulighet til å bestemme over eget liv, eller helsetjenestenes kvalitet og tilgjengelighet, slik byrådet mer enn antyder i Leangenerklæringen – det er fortsatt Helse- og velferdskontoret som gjør vedtak om hvilken tjeneste den enkelte har rett på.

Byrådet ser også på muligheten for å gi forskuddstildeling for å dekke kostnader til ledelse og merkantile funksjoner i startfasen. Kommunen vurderer altså å betale for de privates etablering av hjemmetjeneste i Trondheim, når kommunen selv allerede har en fullt utbygd organisasjon for å drive de samme tjenestene. Kommunen ber her om svar på hvordan tjenestene kan skreddersys for private, slik at de kan tjene penger.

En mulighet for fortjeneste er salg av såkalte tilleggstjenester. Dette vil si at leverandøren kan tilby tjenester utover det brukeren har vedtak på. Salg av tilleggstjenester, i kombinasjon med nevnte forskuddstildeling, er høyst problematisk. Ingen bedrift med næringsvett etablerer to administrasjoner: en for tjenester under kontrakt med kommunen, og en for butikken på sida. Kommunen risikerer dermed å gi oppstartsmidler til helprivate tilbud forbeholdt de mest kjøpesterke av brukerne. Vi frykter også at tilleggstjenester i seg selv vil føre til at ressurser prioriteres til de som sørger for mest profitt til eierne av selskapet – altså de som kjøper tilleggstjenester.

Vi mener at flertallet i bystyret må innse at privatisering i hjemmetjenesten koster mer enn det smaker. Privatiseringsiveren har allerede kostet mye, og fortsatt brukes det skattekroner for å «bygge markedet fra grunnen av».