Herold

Seks drepte på en under tre kilometer lang E6-strekning i løpet av åtte år. Dødstallene på E6 ved Hammer, på kommunegrensa mellom Steinkjer og Snåsa, er forferdelige. Møteulykker krever stadig nye liv på en veg som åpenbart ikke er av tilfredsstillende standard. Legger vi på noen få kilometer til på denne strekningen har ulykker krevd sju liv i løpet av disse årene.

Svaret fra samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) når han utfordres på ulykkestallene av stortingsrepresentant Mats Henriksen (Frp), er at han forsikrer at regjeringa og vegmyndighetene følger med. Den store løsninga hans er å sette i drift gjennomsnittsmåling med fotobokser nå i mars, samt å starte opp enda en «systematisk trafikksikkerhetsgjennomgang» som de sist gang ble gjort for få år siden.

Svaret oser av politisk passivitet. Å sette opp kameraer for å overvåke farta til bilistene er et billig tiltak som ikke fjerner den reelle faren, som er en svingete og uoversiktlig veg med dårlige siktlinjer, vanskelige værforhold og en tungbilandel som stedvis er oppe i 28 prosent. Det gjør at risikoen for å møte et vogntog er svært stor hvis en bil kommer over i motgående kjørefelt

Nygård forsvarer seg med at det er satt opp nytt rekkverk og at doseringa i en brå kurve er rettet opp etter en fatal ulykke i 2020 som krevde to menneskeliv. At Havarikommisjonens sikkerhetstilrådinger knyttet til drifta ble lukket i mai 2024, er imidlertid ingen seier å skryte av når ulykkene bare fortsetter.

På mange måter er også holdningen til Statens vegvesen ganske så provoserende for alle som ferdes langs strekningen. I et intervju med Trønder-Avisa ble de nylig utfordret på de dystre ulykkestallene. Svaret fra etaten er at «vegen er som den er ut fra forutsetningene», før de retter pekefingeren mot sjåførenes plikt til å tilpasse farten etter forholdene. Det er selvfølgelig helt riktig, men likevel grenser det til ansvarsfraskrivelse når sjåfører som daglig kjører med hjertet i halsen, som flere forteller om til avisa, er livredde for hva som møter dem rundt neste sving.

Bilistene trenger mer enn fotobokser og fagre ord om nye evalueringer fra statsråden. De trenger en samferdselsminister som tør å ta et reelt oppgjør med en livsfarlig vegstrekning. Å vise til utbedring av sideterreng som et svar på gjentatte dødsulykker, er for passivt.

Farlige kurver må rettes ut, slik at E6 i nord ikke lenger oppfattes til å være et livsfarlig «høl på kartet», som Henriksen kalte det i sitt spørsmål til statsråden.

Vi trenger gravemaskiner og stedvis en ny og forbedret veg, ikke mer byråkrati. Med det er det dessverre ingen som snakker om, til tross for at det handler om trafikksikkerhet på en av de aller mest ulykkesutsatte E6-strekningene vi har.